Kvasiprat.

En ny måte å se seg selv på

2011-12-13T14:16:00.006+01:00

Livet mitt har plutselig fått en forklaring!

I mange uker nå har jeg hatt en tydelig negativ grunnstemning i meg, en lengre depressiv periode som har frarøvet meg lysten til å treffe folk og gjøre noe som helst. Aller helst ligger jeg i sengen og daglige gjøremål føles som uoverstigelige fjell. Alt med meg selv føles galt og lite gir meg glede. Men før jeg hadde det sånn, var livet på topp! Tanker rundt meg selv og fremtiden var grandiose, det kunne ikke være en ting i verden jeg ikke kunne mestre. Proppet med energi var jeg oppslukt i skriving og det flommet over av idéer. Jeg pratet fort og hadde så skrekkelig mye på hjertet. Og så plutselig, uten det minste forvarsel, ramlet jeg lang ned fra høyden. Det var da jeg følte det så vanvittig brått at jeg fikk en mistanke om hva det kunne være, og det var slik jeg trodde: Jeg har Bipolar lidelse II.

Jeg går igjennom livet fra ungdomstiden og til nå, og alt gir litt mer mening: Hvorfor har jeg alltid følt meg så innmari mye mer taletrengt og energisk enn andre i perioder? Hvorfor har jeg så ofte vært lei meg uten grunn? Hvordan kan selvbildet forandre seg så drastisk på kort tid? Hvorfor tåler jeg stress så dårlig? Hvorfor sliter jeg hardt meg å konsentrere meg iblant? Det er tusen andre spørsmål som har fått sitt svar.

Kommentarer fra venner som "Enten så har du liksom et kjempehøyt aktivitetsnivå eller så gjør du ingenting." eller "Det virker som om du lever livet ditt i Caps lock." får sine forklaringer.

Hva jeg har skrevet på bloggen før blir sett i et annet lys nå. For eksempel fra slutten av Caen-oppholdet mitt: Fatter ikke hva som går av meg om dagen. (...) Jeg var euforisk her så lenge. Nå kjenner jeg ettervirkningene. Ikke minst hva jeg skrev i det forrige blogginnlegget mitt: Ja, for jeg har knapt ord for hvor mange og sterke følelser jeg har. De har så store svingninger og slik kraft i kastene, at jeg nesten føler jeg må holde meg godt fast for å ikke bli slengt av karusellen. Det er utfordrende og føles som en evig, liten kamp.

Det har ikke gått helt ordentlig opp for meg at det er meg det er snakk om ennå, for når jeg leser om psykologi og diagnostikk skaper jeg en distanse til meg selv og blir heller mitt forskningsobjekt. Det tar nok litt tid å akseptere at det er meg og ikke minst at mine høye, vidunderlige perioder der jeg er superkvinne og ekstrovert, er en del av et sykdomsbilde? Dét er ubegripelig. Og synd.

Men jeg opplever det som en så stor lettelse endelig å vite at det er en grunn til at jeg synes livet er fryktelig vanskelig i perioder. Fra nå av kan jo bare ting bli bedre.

Livet folder seg ut

2011-11-02T22:48:00.017+01:00

Det er utrolig at tiden går i samme tempo hele tiden og at det kun handler om vår opplevelse av den. Store deler av mitt ungdoms- og tidlig voksenliv har jeg snakket så vanvittig mye om tiden som går så altfor fort. Alle snakker om det. Det er sikkert på topp fem-listen over hva man slenger ut i alle samtaler med ukjente eller med gode venner. På ungdomsskolen og på videregående hadde jeg en følelse av at tiden raste av gårde, men at jeg hele tiden befant meg på samme sted. Det føles sånn når dagene ligner på hverandre. Fraser som "Alle disse dagene kom og gikk uten at jeg visste at det var selve livet" gav meg lettere panikk, jeg ble trist og motløs. Men det jeg jo ser i dag er at skoleårene er fryktelig lite representative for hva Livet er. Selve Livet føler jeg har startet etterpå. Det har jo ikke det sånn egentlig, livet er hele tiden, men min idé om hva livet er og skal være, har kunnet folde seg ut etter skolegangen.

Jeg vil ikke si at tiden går fort i dag. Den går i rimelig tempo. Selvfølgelig skal tiden gå og jeg opplever at den går riktig nå. Tidligere følte jeg også at jeg hadde dårlig tid, det var jo så mye jeg ville gjøre og livet var kort. Dette tenkte jeg på videregående, og igjen: Så klart står man ganske fast da og får ikke realisert noen verdens ting. Men nå på to år synes jeg at veldig mye har hendt. Jeg føler jeg har god tid og at livet er kjempelangt, men allikevel ivrer jeg sånn for alt jeg vil gjøre at jeg slettes ikke blir lat av det. Jeg vet ikke om noe mer spennende enn å tenke på hvor jeg er, hva jeg gjør, i hvilken retning jeg har utviklet meg og hva jeg tenker på om to, tre år.

Livet skal med alle sine ville og karakteristiske tilfeldigheter føre meg videre uten at jeg sitter i førersetet, men jeg kan i alle fall ha en viss kontroll over GPS-en og vet litt om hvor jeg vil og hva jeg vil. Jeg har en ganske sterk fornemmelse av å ha innvirkning på livet, selv om man får seg en stor overraskelse fra tid til annen. Men det jeg vil, det skal skje. Jeg ser for meg at i de kommende årene vil jeg forstå mer av meg selv, bli tryggere, få mye mer livsvisdom og oppleve store ting. Jeg ønsker å fortsette å føle lidenskap for studier, jeg vil møte mennesker som forandrer meg og som griper meg, jeg vil leve med den samme indre intensiteten.

Noe jeg virkelig opplever som karakteriserende i livet mitt, er at jeg har så fryktelig mye inni meg. Mamma har uttrykt det som at "det alltid bobler og koker", og slik føles det ofte. Ja, for jeg har knapt ord for hvor mange og sterke følelser jeg har. De har så store svingninger og slik kraft i kastene, at jeg nesten føler jeg må holde meg godt fast for å ikke bli slengt av karusellen. Det er utfordrende og føles som en evig, liten kamp. Det kan være ubehagelig, forvirrende, alvorlig, uforståelig, eller bare helt fantastisk. Uansett dypt og givende. Men problemet mitt er at jeg ikke vet hvor jeg skal kanalisere det, hvordan det kan se lyset. Det er like frustrerende. Jeg har tenkt så mye på det i det siste og jeg trenger å finne en måte å få lettet på lokket oftere. Jeg leter etter min form. Drømmen er å kunne ha et visuelt bilde av følelsene. Jeg liker veldig godt å skrive og å jobbe med tekster, det er bearbeidende og kreativt. Når jeg synger hjemme og tar hele repertoaret med full kraft, frigjøres mye indre energi. I undervisning kan jeg i aller høyeste grad formidle faglig glød, så å kunne stå mye ved tavlen senere vil bidra til balanse. Men jeg har fått det for meg i det siste at jeg bør drive med teater. Snakk om å få bruke seg selv. Hele spekteret og det store spennet.

Heldigvis har jeg god tid, og alt i meg skal foldes ut i sitt tempo, når det er modent og klart i min form.

Deilig fredag

2011-10-28T19:13:00.006+02:00

... betyr:

God middag (Lasagne)

Rødvin

God samvittighet etter skjønn dag på lesesalen

Endorfiner etter trening

Brahms ut av høytalerne mine

Stearinlys

Aftenposten

Nytt på Nytt

Kanskje lesing i den nye biografien om Arne Næss som jeg fikk i gave av mamma nylig

Gleden over den kommende helgen så godt som uten planer

Den gode tanken om om at tanker bare er tanker,
og at jeg skal ønske velkommen hva som helst som dukker opp,
og være sammen med det.

Le Tour Eiffel, Paris

2011-10-25T00:00:00.010+02:00

Ces photos sont prises lors de ma visite à Paris en septembre cette année. J'ai hâte de réaliser mon rêve d'y vivre, de me balader au long de la Seine un bon matin et des belles nuits, de me plonger dans toutes les activités culturelles et de rencontrer plein des gens géniaux. Cependant, avant que ce séjour commence, je vais retrouver Paris avec mon ami Benj, tôt le matin le 2 janvier. Après quelques jours en Auvergne d'où il vient et après la fête du nouvel an avec ses copains sur l'île de Ré, tout près de la Rochelle, on va terminer les vacances ensemble en passant toute la journée à Paris. Que ça va être beau! Que de jolis moments, à Paris, dans le froid, avec une grande écharpe et le beau sourire de Benj à regarder.

Kunsten å leve inderlig, del 1

2011-10-20T21:22:00.006+02:00

Noe av det aller, aller viktigste for meg i livet jeg lever, er å dyrke inderligheten. Åh hvor jeg elsker det ordet. Og det er nettopp boken "Kunsten å leve inderlig - Eksistensialisme for det moderne menneske" av Ted Harris og Ann Lagerström, med utgangspunkt i Søren Kierkegaards eksistensfilosofi, som har formulert hva jeg føler så utrolig sant. Jeg har blitt grepet og funnet svar. Jeg vil formidle hva å leve inderlig vil si, men de har skrevet sånn to the point, at det bare vil bli dumt om jeg skulle gjengi det med mine famlende formuleringer. Derfor deler jeg de beste partiene her.

Hva er inderlighet?
"Inderlighet er det motsatte av å lese sanselig, det er å være nærværende i seg selv, akseptere seg selv med alle sine feil, alle sine mangler - og alt det fantastiske du også alltid er. Til dette kreves det tid og mot, ærlighet og vilje."

Å leve inderlig er å være autentisk mot seg selv. Man må velge seg selv med inderlighet. Hva vil det bety? "Det å velge seg selv på en slik måte at du tar over ansvaret for deg selv, bærer deg selv, ser deg selv og lever med konsekvensene av deg selv og ditt liv. Det er å se på seg selv som sin egen oppgave: Du er en oppgave du selv har ansvaret for."

Eksistensielle tanker dukker spesielt ofte opp rundt valg en må ta. Noen ganger har jeg vært så redd for å velge, fordi da må jeg samtidig velge noe bort, og det virkelig skumle er at man aldri kan være sikker på om man har valgt riktig. "Men om du velger med all din vilje, all din inderlighet og all din sjel og lidenskap - kommer du så nær det riktige valget for deg selv som bare du kan." De skriver videre at Sørens poeng er "at ingen ting av det du gjør er galt hvis ønsket kommer innenfra, hvis du lever i samklang med dine egne genuine behov. Alt du gjør blir galt dersom drivkraften ligger utenfor deg selv, eller kommer fra en del av deg selv som vil narre deg bort fra deg selv."

"Å møte seg selv, sin egen sannhet, bortenfor egne og andres forestillinger, det er hovedoppgaven i det inderlige stadiet."

Men hvorfor er det så vanskelig å være ekte mot seg selv?
"Vi vil ikke bli autentiske, mener Kierkegaard, for vi er ikke sikre på om vi vil betale prisen. Vi er redde for å bli kritisert, ensomme, utstøtt av det fellesskapet som bygger på at de fleste mennesker er like og mener det samme. I stedet velger vi fornektelse av vårt unike vesen, vår ånd og blir det Søren kalte "et numerus", en blant de mange."

"Enten velger du deg selv - eller så lever du ikke."

"Du kan betrakte deg selv som et livslangt eksperiment."

Lever du inderlig?

En indre reise i oktober

2011-10-19T21:12:00.012+02:00

Dette kunne blitt en helt ordinær onsdagskveld. Du vet, man kommer hjem i seks-tiden, pusler rundt, lager seg noe mat og bedriver sånne daffe hjemmeting og legger seg altfor sent uten å ha gjort stort. Men i dag er så absolutt ingen sånn kveld.

Jeg merket allerede tidlig på sinnstemningen min hvordan de kommende timene kanskje ville komme til å arte seg. Kanskje kunne kvelden bli noe som liksom står på en hedersplass i bokhyllen, som en fin gjenstand man ofte ser på med varme følelser og aldri lar støve. Jeg gikk ut døren fra Sophus Bugge da det var blitt mørkt og kjølig, trakk på meg hanskene og koblet meg til iPoden. Jeg følte en sånn ekstrem oppmerksomhet i meg selv. Sansene var skjerpet. Det var som om musikken gikk enda lengre inn i hodet mitt enn til vanlig. Og etter en av mine ukentlige avtaler i Nydalen, følte jeg dybden og styrken i sinnet mitt enda tydeligere og jeg visste det ville ikke være mulig å bare dra rett hjem med noe slikt gående. Jeg ville at det skulle folde seg ut ute.

Jeg ruslet innover og dypere i Ullevål hageby og vakrere bilder er det lenge siden jeg har sett. Hvorhen jeg så var det gule løv. De lå enten våte på mørk asfalt eller prydet de mange trærne og hekkene. Noen øyeblikk kunne jeg se dem dale vuggende ned i lyset fra lyktestolpene, som gjorde hver gate og allé så inderlig vakker. Og der det ikke var lys kunne jeg se opp på stjernene spredt over hele himmelen. Jeg gikk på kryss og tvers og betraktet med forelskede øyne alle de karakteristiske murhusene i hagebyen hvor rød villvin klatret opp over porter, inngangspartier og vegger, trærne i hagene som noen steder ble dratt til bakken av store, røde epler, de romantiske husnummer-skiltene, hekkene og gjerdene. Den gule boblen som stod pent lukeparkert var et koselig syn. Jeg så inn i vinduene, på bokhyllene som fyller hele vegger, orkideene de har alle steder, rommene i husene der jeg forestiller meg at hele Norges intellektuelle elite bor. Jeg ville starte BSU på flekken med dette i sikte. Utsikten mot Holmenkollen og utover i motsatt retning var bokstavelig talt strålende med alle lysene fra hus langt borte. Noen steder fyrte de i peisen og dette blandet med den skarpe og kalde luften, luktet det så intenst Høst. Det var herlig å puste.

Men i alt jeg så, i alt som fylte ørene mine, var det likevel den indre opplevelsen som gav meg mest. Det er i disse stundene jeg føler jeg ser klarest, der jeg evner å oppmerksomt følge tankene mine der de vandrer uten å kaste meg ut i dem, og bli der. Det er bestandig i den sinnstemningen jeg kan si med dybde og sikkerhet at ja, livet ér virkelig verdt å leve. I den sinnstemningen er alt ekte og sterkt.

Jeg kunne kjenne veldig nært på det store spennet i følelseslivet mitt. På alvoret, på alt det som gjør sinnet tungt og motløst, men nesten samtidig kjenne denne intense begeistringen og gløden for det jeg fyller min tid på jorden med. Dette er min tid. Og ved at jeg føler sånn på viktigheten av å ta eksistensen og livet på alvor, kunne jeg tenke tanken med ny selvsikkerhet at jeg lever slik jeg ønsker. At alt jeg gjør, prøver jeg å gjøre med en inderlighet. Jeg oppfatter nå klart at jeg lever et rikt og fullverdig liv. Og tanken slår meg igjen og igjen, at jeg føler jeg har kommet så langt i livet. Ikke bare tenker jeg på konkrete ting som gleden av å få min første akademiske grad til sommeren i fag jeg tenker på med kjærlighet, på yrkesmessige suksesser, på oppholdet mitt i Caen, på store menneskelige møter, viktige reiser og så videre, men først og fremst langt i den indre livsprosessen. Det hjelper meg så ubeskrivelig stort å jobbe aktivt med meg selv og tankene mine. Målet om å være så bevisst i livet, merker jeg også gir utslag i at jeg stadig kommer lenger i å forstå meg selv og min konkrete tilværelse. I lange perioder strever jeg med livet og synes det er altfor vanskelig for meg, men disse utfordringene gir en så stor styrke. Jeg begynner så visst å finne meg selv og står aldri stille, for jeg vil bare vokse og vokse og kanskje nå et, til i dag, ukjent potensiale. Og det er nettopp dét, at selv om jeg opplever å ha utviklet meg mye, så føler jeg en stadig sterkere livstørst og vilje til å oppdage nye horisonter. Og rett og slett bare det å leve godt med det man har funnet og føle seg i det minste litt rustet for hva dette livet vil komme til å serverer en, vil være et mål.

I hele denne tankedansen kunne jeg kalle meg lykkelig. Akkurat da. Jeg gikk lenge, og hver gang jeg kom tilbake til Damplassen, selve hjertet i den lille byen, ble jeg igjen betatt som om det var første gang jeg var det. Jeg lot sangene komme i tilfeldig rekkefølge og hver sang gav meg en god stemning. Det kunne enten være noe så dumt som "So What" av Pink og jeg økte gåtempoet, følte meg kul, selvsikker og bestemt. (Det er få mennesker jeg vet om som kjenner seg igjen i akkurat denne følelsen.) Andre sanger var av Secret Garden, The Ark, Mireille Mathieu eller Keane. I pausene mellom hver sang hørte jeg bare støvlettene mine som gav fra seg voksne skritt i taktfast rytme. I lyset fra lyktestolpene kunne jeg se silhuetten min i bakken, trench coaten som så klassisk markerte midjen, og det var en ung kvinne jeg så.

Jeg hadde latt sinnet spille seg ut og vendte hjem litt rikere etter å ha sett mange ting litt klarere. Så følte jeg så inderlig for å forsøke å beskrive det indre landskapet mitt denne kvelden som ble så vakker. Nå skal jeg legge meg med en dyp og sann følelse av livsglede.

Jeg er ingen selger.

2011-10-04T16:30:00.005+02:00

Når man er i ferd med å bli voksen og har levd selvstendig en stund er det flere ting man oppdager man mestrer svært godt og utvikler en lidenskap for, mens det er andre ting man ikke trives med, og i mitt tilfelle er det som regel fordi jeg ikke føler meg noe god i det. Salg er en av disse tingene som jeg avskyr. Jeg har jobbet som telefonselger hvor vi skulle pushe et elendig produkt på folk, men snakke til forbruker som om det var løsningen på livets problemer. Man skulle pøse på med salgsord, forkynnelse, argumenter, raskt komme til en closure og ja da sier vi det, vi sender deg bekreftelse i posten. Stakkars forbruker vet knapt hva hun/han plutselig har sagt ja til. Jeg har også jobbet i fornøyelsespark og lederne messet om mersalg fra morgen til kveld. Det store spørsmålet var hvordan kan man få hver besøkende til å kjøpe bare litt til, for så å kunne gi bedriften himmelhøye salgstall og mer profitt. Vi måtte være manisk blide bak kassen mens vi så de stakkars foreldrene se skrekkslagent på beløpet og tenke det er med denne ene gangen.

Jeg har en annen deltidsjobb i tillegg til å være privatlærer, og der har de plutselig har lagt om stilen. Før hver jobb vi skal utføre holdes det nå opplæring i salgsteknikker, vi øver i par på ting vi må si og må for all del ikke glemme å nevne produktnavnet så ofte som mulig. De maser om innlysende ting som å være positiv og smilende. Men all denne positiviteten og vennligheten er påtatt. Selvfølgelig skal man være positiv, men ikke fordi man vil selge. Det går så på tvers av mine holdninger. Motivasjonen skal ikke ligge i penger! Det motiverer i hvert fall ikke meg. Jeg kunne aldri finne på å lyve om sukkertilsetningen for å selge mer, ville aldri smilt hvis det ikke hadde vært oppriktig. Jeg føler jeg står på forbrukernes side, har sympati og vil ikke utsette dem for slik manipulasjon for å tjene mer selv. I fornøyelsesparken var jeg heller en sånn ansatt som sa psst, brusen koster bare 15 i automaten der borte. Det er greit, jeg er ingen ønsket arbeidstaker i salgsjobber, men jammen skal jeg si at salg er en ukoselig business, tross alt dette kvitrende humøret. Det er nemlig ikke ekte.

Hvordan skal jeg leve hverdagen?

2011-10-03T22:10:00.005+02:00

Den siste tiden føler jeg at jeg bare har vært til uten å leve aktivt. Jeg har vært i så overkant sosial at jeg knapt har har hatt tid til å tenke egne tanker eller å dyrke sinnsstemningene mine. Hvem man treffer av folk stemmer absolutt ikke bestandig overens med hvilket modus en selv er i. Jeg har møtt mange ulike mennesker de siste dagene, så jeg aner ikke hvor jeg står om dagen, sånn inni meg. Jeg er stresset, men uten å ha spesielt mye å henge fingrene i. Er det kanskje det som er problemet?

Jeg irriterer meg nå over at det er mye i hverdagen jeg ikke får tid til, og hvordan skal jeg noensinne få gjort det hvis jeg selv nå ikke finner tiden? Jeg ikke har en eneste obligatorisk greia å møte opp på, det er så fleksibelt at jeg må kjempe mot latskapen. Jeg må starte et strengere tidsskjema i hverdagen. Men var ikke poenget mitt denne høsten å ikke legge lista høyere enn at jeg kan gå rakrygget under, aka slappe litt av? Jeg tror man kan ta stavsprang og allikevel ikke nå lista. Hvorfor må det være så enten eller i livet mitt? I vår var jeg et stakkars hamster som løp i hjul, men nå et heller dvask dovendyr?

Jeg drømmer om å leve med tålmodighet. Leve rolig, veldig bevisst, i sterk kontakt med meg selv og følelsene mine. Være oppriktig fornøyd med måten jeg lever på. Kun bedrive givende aktiviteter. La være å tappe seg selv i sosiale lag. Se egenverdien i å hvile, og ikke bare tenke på det som en nødvendighet for å ellers kjøre på med struttende energi og klampen i bånn.

Hvordan kan jeg komme dit? Jeg aner ikke. På veien for å finne litt orden og harmoni, begynner jeg med å endre på spiserutinene. Fra nå av skal jeg lage god mat, planlegge mer og prioritere å få i meg sunne ting. Det blir nok en glede, eller bare et stressmoment etterhvert? Uansett skal det visst gi mer overskudd, og det kan man ikke få nok av.

Konklusjonen er at det sosiale livet mitt snart må litt på vent mens jeg finner ut av hva som rører seg inni meg og hvordan jeg skal leve. Deretter får menneskene passes inn etter det.

Frankrike-polaroider

2011-10-02T15:56:00.002+02:00

I begynnelsen av september var jeg i Caen i forbindelse med et kurs om middelalderen i Normandie og hadde i tillegg et par dager i Paris. Jeg har prøvd med litt frem med både redigering av bildene jeg tok og brukt et program som lager polarodier. Jeg må si jeg er fornøyd!

Først Paris:

Rouen:

Katedralen i Bayeux

Et vindu på Mont St. Michel

Bayeux

Barcelona!!!

2011-07-21T18:45:00.004+02:00

Jeg har begynt drømmen om å dra til Barcelona og gå på språkkurs! Det skjer nå! Nå sitter jeg med min skjønne Apple Macintoch på Rygge flyplass. Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt dagbok her på turen, men jeg har egentlig bestemt meg for å bare bruke spansk og minimalt med både engelsk eller norsk. Así que quiero escribir un poco en español para poder progresar y agrandar mi vocabulario, pero hablar sobre mi enstancía en Barcelona sin utilizar noruego no funciona muy bien tampoco porque me falta mucha.

Sent i kveld kommer jeg til sentrum og skal først ha to netter på to ulike hostell. Det jeg skal være på i dag er det mest sentrale av dem alle, men scorer lavt på "Fun" på gjestenes tilbakemeldinger. Derfor flytter jeg til et annet hostell, som også er sentralt, men som visstnok skal være det mest sosiale hostellet av dem alle. Flere ganger i uken arrangerer de kvelder hvor man går ut på barer og opplever Barcelonas uteliv, og de fokuserer veldig på at reisende skal bli kjent med hverandre.

Lørdag og søndag skal jeg couch surfe for første gang hos en 29 år gammel journalist som også elsker uteliv, så det blir nok veldig gøy! Kl 08.00 mandag morgen må jeg være på språkskolen Don Quijote for å ta en språktest. Testet meg selv tidligere i dag og da havnet jeg på B1 og ganske nær B2, som er et videregående nivå. De sier at man øker et nivå per uke, så jeg tror jeg har et stort potensial for å og få en ny språklig blomstringstid for spansken min. Mandag flytter jeg også til leiligheten jeg skal bo i de to ukene. Den ligger bare femten minutter fra skolen, og jeg skal dele kjøkken og bad med tre andre og rom med én av dem. Jeg er fryktelig spent på dagene som kommer!

I Barcelona er det tusen ting jeg vil gjøre! Jeg skal raide museene og Gaudí-bygningene, Museu Nacional d'Art de Catalunya, Picasso, Miró, Casa Battló og jeg gleder meg til å dra til den spesielle, vakre Parc Guëll igjen, som jeg falt sånn for i fjor. Og jeg skal dra stranden!! Sammen med alt dette skal jeg på intensivkurs i spansk, hele 35 timer i uken! Det er lite jeg liker bedre enn å lære meg språk, så jeg kjenner at jeg er i fyr og flamme!! Ikke minst gleder jeg meg òg til å lære mer av det fantastiske språket katalansk! O joy!!

Ahora, voy a leer un poco en un libro español cuando espero aquí en el aeropuerte.
Ens parlem!!

Nyvunnet håp

2011-05-22T21:52:00.007+02:00

Jeg har ansatt min flinke, snille bror som min personlige eksamenslesehjelper i iberisk historie. Så godt som resten av semesteret skal jeg bare studere muntlig med ham, hver dag frem til eksamen. Jeg trenger en å forplikte meg til, en som kontrollerer at jeg gjør det jeg skal. På denne måten får jeg også holdt konsentrasjonen, når jeg forteller ham hva jeg fortløpende lærer og går igjennom. Står jeg på denne eksamenen, er det takket være ham!

Slik jeg driver på lesesalen. Men ikke nå lenger!

Lister med positivt

2011-05-20T19:14:00.006+02:00

For å vende oppmerksomheten til noe annet: En Aftenposten-journalist skrev sist helg en liste på ti ting som han mener gjør livet verdt å leve. Du vet sånne små detaljer om det nære livet her og nå etc., som dameblader fyller alle spaltene sine med. En stund har jeg faktisk vært litt lei av sånn klassisk livsnytingssnakk. Alt fremstår for meg som så altfor rosenrødt, "klissete" og klisjé at jeg hverken ønsker eller ser det lenger. Jeg føler meg bare krass i sjela, kynisk og sint, og det kjennes godt på sin måte. Min egen liste er av den grunn egentlig ikke spesielt publiserbar. Jeg henviser heller til alle de andre som har skrevet sine lister HER, og lar meg inspirere.

Dype sukk

2011-05-20T12:49:00.001+02:00

Jeg er så nær ved å gi opp. Det eneste jeg vil er å høre høyt på denne sangen og dra langt bort.

Semesterets siste runde

2011-05-19T15:11:00.009+02:00

Da jeg løp 3000-meter på videregående sa gymlæreren min at vi skulle løpe så vi bare akkurat hadde nok krefter igjen til å greie siste runden. Nå føler jeg at jeg har hatt et altfor høyt tempo fra start, hele tiden med et urolig indre, at jeg virkelig lurer på hvordan jeg skal holde ut nå i disse tre ukene igjen av semesteret. Selv om målet bare er å stå i dette ene strevsomme faget som jeg har neglisjert så heftig, har jeg langt igjen. Og det hjelper ikke når man bare sovner på lesesalen eller bare ser fjernt på bøkene og blar meningsløst frem og tilbake. Jeg må bare fake it till I make it antar jeg, å tenke at iberisk historie er det jeg gløder mest for i hele verden.

Akk.

Jeg vil ha ferie nå. Men om tre uker får jeg forhåpentligvis fred, kun opptatt av å hengi meg til Lofotens gripende natur:

Bueno, inntil da:

¡Buenas noches!

Kirsebærblomster

2011-04-25T21:11:00.006+02:00

Jeg fikk sykkelen min til Oslo for noen dager siden, og i dag var jeg på en ordentlig sykkeltur i det fantastiske været. Se på de vakre kirsebærblomstene som blomster i botanisk hage på Tøyen!

Fin dag!!

Couch surfing broadens the mind

2011-04-11T08:03:00.005+02:00

Jeg har ikke hatt en så givende helg på lenge.

Da jeg var i Berlin for noen uker siden ramlet det inn, at jeg ikke hadde tenkt på det før; muligheten for å være vertskap for couch surfere som kommer til Oslo - jeg har jo en ekstra seng! Profilen min kom raskt i stand og forespørsler om opphold rant ned innboksen. Ganske med en gang fikk jeg en fransk jente på overnatting, mens den første jeg sa ja til som skulle være her hele helgen dro denne morgenen. Nå føles det faktisk litt tomt her. Fangchiang, en jente fra Taiwan som studerer i Dublin og utforsker Europa, gav meg nye tanker og kunnskap.

Tenk at jeg sikkert aldri ville ha møtt henne hvis ikke jeg hadde sagt ja til hennes couch request. Fredag var hun en fremmed, men i løpet av kort tid hadde vi givende, flotte samtaler. Jeg liker å åpne meg for fremmende. I går gikk vi rundt Sognsvann. Vi lå på en brygge og bare så på himmelen uten å si noen ting. Ofte var vi helt stille da vi var hos meg og, hvis vi leste eller bare hørte på musikk, men vi snakket og lo mye òg.

Jeg har ingen andre som kommer med det første. Fremover trappes det opp med studering og da er det greit å bare ha seg selv å ta vare på. Det er godt å bo alene, synes jeg. Men i sommer håper jeg på å treffe fine couch surfere igjen.

Når det går mot vår

2011-03-15T16:29:00.005+01:00

I denne stund har jeg et veldig, veldig flott øyeblikk!! Jeg har nettopp spist restene fra gårsdagens wokmiddag (noe jeg har gledet meg til å gjøre i hele dag) ved bordet som står foran det store vinduet her i denne ett-romsleiligheten (ja, for jeg føler ikke helt det er en hybel, selv om leilighet òg virker feil) på Vestgrensa. Solen skinner rett inn (og jeg lar være å fokusere på støvet som ligger som et fint lag over alt i rommet) og lyset er så fint. Vinduet står åpent og den skjønne vårluften siger inn. Jeg skal ta oppvasken, trene en god stund og legge meg å lese etter det. God tirsdag, dette!

Sist helg var jeg på vårshopping og har brukt nye klær i går og i dag, og det er fantastisk å endelig se seg selv i noe annet. De sinnsykt fine støvlettene som jeg kjøpte i Caen sist høst er perfekte i dette tidlig vår-været. Gode materialistiske gleder!

Ellers er jeg så gira på undervisning. Jeg var dypt inne i flytsonen da jeg var privatlærer i går. Så dypt at jeg slet med å få ro og sove på kvelden. Og jeg er så heldig at jeg skal begynne med det hver uke!! Neste uke starter jeg også som frivillig i Røde Kors' leksehjelp-team. Det blir en aktiv vår som jeg ser frem til. :-D

Åh hvor intense følelser jeg plutselig får når det går mot vår.

Dagens sang er av den meksikanske gruppen Maná og heter Pobre Juan, som vi jobbet med i spansktimen i dag. Den går så heftig på repeat.

VM-dilla

2011-03-02T13:36:00.004+01:00

2011 er året jeg virkelig har blitt sportsinteressert, i hvert fall når det gjelder skisport. VM i Oslo er stort og jeg følger gira med på alle løp. Hvordan skal jeg få begynt på oppgaven min i iberisk historie i dag?? Jeg ser på folkene som går ute og jeg tenker: "Vet du ikke at det er lagsprint herrer nå??" Nesten godt at VM er ferdig på søndag.

Også har jeg blitt litt betatt av Petter Northug. Hoho.

Utilitaristisk hverdagslykke

2011-02-28T23:49:00.002+01:00

Noen dager får man ikke satt i gang med noen ting. Man har kanskje store planer for dagen, men så går alt så tregt, tankene er helt andre steder og man vil bare ligge i sengen og se film etter film kun avbrutt av leting etter mat i skapet. Jeg hadde flere slike perioder i fjor, husker jeg, da jeg virkelig utsatte alt av gjøremål, jeg ville slappe av hele tiden og bare kose meg. Jeg forkastet snusfornuften og det stemte bra for meg da. Etter en stund uten å få utrettet en verdens ting føltes det ikke like bra. Men jeg hadde jo bare gjort det jeg helst ville? Vært snill med meg selv? Allikevel følte jeg meg litt vissen. På tide å ta et grep om livet.

I den flotte utilitaristiske filosofien er det store spørsmålet hva som gir mest lykke. Inspirert av dette har mitt viktigste spørsmål vært hvor lykken ligger, og hvilket "levesett" som gir meg mest. Jeg har veid det ene opp mot det andre, som på en vekt, og prøvd kun å gjøre det jeg tror er mest lykkebringende totalt sett. Da gjelder det å tenke lenger. For eksempel: Hvis jeg gjør dette nå, hva blir konsekvensene i morgen? Er det konsekvenser som jeg vil være fornøyd med? Eller noen hakk opp, en problemstilling som kan gi enhver eksistensiell krise: Det jeg gjør i livet nå, gir det konsekvenser jeg kan leve lykkelig med resten av min levetid? Det handler om små og store verdivalg.

Praktisk problem i min hverdag løst takket være utilitarismen:

Jeg vil aldri vaske opp innerst inne. Jeg vil det bare fordi jeg ønsker resultatet : Et rent kjøkken og gleden/inspirasjonen det gir meg. Men det er lett å utsette fordi det er så innmari fristende i øyeblikket. "Lykken" er nær. Velger jeg å vaske opp med en gang, kommer først gleden når jeg våkner neste morgen og kan lage frokost i ryddige og tilfredsstillende omgivelser. Har jeg gjester prioriterer jeg som regel å utsette oppvasken til etter at de har gått, fordi tror det gir meg mer enn å styre med det mens man prater og lignende. Uansett, min (nesten) evige løsning er å ta oppvasken samme kveld så langt det er mulig. Det har jeg funnet ut er mest lykkebringende. Nå sitter jeg og skriver her, men gir det meg mer lykke enn om jeg la meg og fikk mer søvn til i morgen? Man kan jo ikke vite helt sikkert!

Det blir komplekst, hva? Mange lignende problemstillinger i hverdagen. Jeg synes det er gøy å tenke sånn, men sliter av og til hardt med å finne de riktige svarene. Skal man følge den "snille" stemmen og bare slappe, selv om man har dårlig samvittighet overfor alle tingene man burde gjort, så kan umulig avslapningen være like verdifull. Skal man utsette momentene på den indre gjørelisten eller være snusfornuftig og arbeide?

Det høres jo ut som et banalt dilemma, men heldigvis finner jeg mer og mer ut av det. Noen dager nyter jeg å ikke gå ut av døren, kobler av med meningsløs loking på dataen en hel kveld, ser episode etter episode av en TV-serie osv. Men jeg har også et stort behov for å bli intellektuelt stimulert og å ha en utfordrende hverdag for å ha det bra.

Noen dager er programmet automatisk helt fullt, man drar på det ene til det andre uten pust i bakken, men allikevel, på slutten av dagen har man bare enda mer energi fordi dagen har føltes som meningsfull, man har brukt seg selv og sine evner, utnyttet sitt potensial og unngått energitappere (ting og mennesker man sier ja til fordi man føler man må og så videre). I dag har vært en sånn dag. Jeg har nesten følt meg som en superkvinne. Før klokken tolv hadde jeg hatt kollokviegruppe òg levert et obligatorisk arbeidskrav i et av emnene mine. Så gikk jeg rett på lunch med tandempartnerne mine og pratet fransk en to timers tid, hadde deretter to timer med samtaleanalyse-forelesning og enda to timer direkte etterpå hvor jeg var privatlærer i fransk for en tiendeklassing. Klokken 18.15 var jeg hjemme og jeg struttet av energi. Jeg handlet for uken og gikk på treningstime etterpå. Gode lykkefølelser. Men jeg fikk ikke disse følelsene fordi jeg utrettet mye i dag, da ville jo tesen min blitt helt grusom (men sannheten er kanskje det?). Det skal nemlig ikke handle om mengden med ting man får gjort, men verdien som ligger i det man gjør. Det er min foreløpige idé.

Metablogging

2011-02-24T22:31:00.002+01:00

Jeg vil skrive om livet mitt i Kvasiprat. Hvor mye kvasi det blir vet jeg ikke, det kommer an på hvilket modus jeg er i. Kvasi blir det nok uansett. (En dag skal jeg sannelig skrive om min definisjon av kvasi.) Dette er altså stort sett en personlig blogg om meg og mitt liv i Oslo. Det jeg liker så godt med å blogge om akkurat dét, er at jeg føler det gir meg en rikere merk-verden, som Arne Næss kalte det. Det vil si at det gjør meg i stand til å legge merke til mer i hverdagen, ser forskjellene fremfor å tenke at hver dag er lik og blir generelt mindre likegyldig overfor detaljer rundt meg. Det gir glede og innhold i livet. Og ved å ha en blogg har jeg et medium jeg kan få det ut på og da blir denne "merk-verden"-evnen tatt i bruk i større grad

I tillegg savner jeg å skrive. Gjorde det så mye før både på skolen og ellers. Jeg savner å strekke meg etter bedre formuleringer, finpusse på tekster, konsultere en synonymordbok fordi jeg føler jeg behøver et mer nyansert ord. Ofte vil jeg bare poste en sang, legge ut et eller annet bilde, skrive en liste, mens andre ganger føler jeg mer på idéstrøm og formuleringsfoss som kanskje blir til innlegg av mer allmenn interesse. Men jeg skriver i all hovedsak for meg selv. Kvasiprat gir meg utløp for dokumentasjonsglede, skrivetrening og kanskje litt terapi i form av selvransakelse. Det må være mitt prosjekt med denne bloggen.

Oppsving

2011-02-23T14:33:00.002+01:00

I går våknet jeg med en voldsom livslyst, mye energi og særdeles ektefølt godt humør etter et par uker med mindre av det . Samme sinnsstemning preger meg i dag og det er så fantastisk! Jeg går ute og smiler, ler, jeg vil hoppe og sprette, snakke med alle jeg ser. I dag har jeg også en stor opplevelse med sangen Bones av The Killers. Refrenget er seriøst pur eargasm. Den ruser meg, føles det som. Jeg elsker samtaletranskripsjon som jeg driver med om dagen, jeg elsker spansk og min ekstremt dyktige lærer.

Ha en god onsdag!!!

Blogg til vurdering

2011-02-20T21:46:00.003+01:00

Ah, et annet design var etterlengtet. Det gir meg mer motivasjon til å få noe ned når jeg vet at det kommer på en slik fin side. Jeg har ikke sjekket ut de nye malene og bakgrunnene man kan ha før nå, og jeg skal jammen meg benytte meg av nydelige bakgrunner med bøker og postkort og alskens skjønne motiver.

Ellers har jeg tenkt på at hvis jeg skal kunne blogge regelmessig, føler jeg at jeg er nødt til å redefinere bloggen min litt og gjøre meg noen tanker om den. Hvem vil jeg skrive for? Skriver jeg for meg selv? Hva vil jeg skrive om? Hvorfor skal jeg i det hele tatt blogge? Hva er planen min med Kvasiprat?

Disse svar skal komme i neste innlegg.

Nye forbindelser og andre gleder

2011-02-04T23:49:00.004+01:00

En utrolig artig forbindelse ble oppdaget i dag. Jeg fant ut at den personen jeg skal ha språktandem med (studenter som møtes en gang i uken for å snakke språk) går i oversettelsesklassen min. Ikke bare det, men da jeg pratet med ham i dag fikk jeg og vite at han er fra Toulouse, men studerer norsk i Caen! Og vi hadde til og med en felles bekjent! Han kjenner henne på studiene, mens vi traff henne tilfeldig på en hamburgerrestaurant og kom i prat fordi hun hørte vi var nordmenn og ville prate norsk ettersom hun studerer det. Uansett synes jeg det var en utrolig link. Europa er jo sannelig bare et lite nabolag.

Resten av oversettelsestimen var bare så fantastisk (jeg skal såå skrive master i fransk oversettelse), og jeg fikk motivasjon til å sitte mangfoldige timer på lesesalen etterpå. Gud så priviligert jeg er som faktisk kan ha dette som hovedbeskjeftigelse i livet.

Etter en flott, lang dag på universitetet var det skjønt å sette seg ned i setet i Oslo konserthus og koble ut, bare la tankene fare hvor de ville mens jeg lyttet til den klassiske musikken. Konserter i filharmonien er rene terapien, jeg føler meg bestandig så harmonisk, filosofisk og kreativ etterpå. Som om jeg ser alt litt klarere. Så kom jeg hjem til mitt nye bosted, lagde veldig god tikka masala-mat og tenkte at jeg har det veldig bra her. Dette har vært en fin dag!

God natt!

Språklykke

2011-01-31T17:46:00.004+01:00

Jeg blir lykkelig av spansk. Ja, rett og slett. Å starte dagen med to timer spanskforelesning er så perfekt en mandag morgen. Jeg satt og gliste bredt og lyttet oppslukt. Gledet meg til alle gangene foreleseren skulle si S. Min yndlingsbokstav på spansk, denne deilige og særegne lyden, nesten på grensen til frikativen [ʃ], men andre ganger klarere og tynnere som en kort pipelyd. Lespelyden er også så flott. Og stungen d! Ciudad!

Jeg ser på fransk som min største lidenskap, virkelig som om jeg er i et forhold med fransken , men jeg må nok være polygam, for jeg har utviklet en voldsom kjærlighet for det spanske språk de siste årene og. Ellers var jeg på lørdag på esperantokveld hvor alle bare kommuniserte på esperanto. Dét var motiverende å observere, det! Kan jo en del, og det er seriøst lett, så jeg har en ambisjon om å komme på det nivået der jeg kan si at jeg prater esperanto. Virkelig et morsomt miljø med masse herlige språknerder. Et annet språk jeg tenker på for tiden er italiensk. (Inspirasjon fra av operaen Tosca!) På universitetet er det to innføringsemner i italiensk jeg etterhvert har planer om å ta, for da får man forkunnskapene man trenger for å ta et 6-ukers språkkurs i Roma på sommeren. Wow, så fantastisk. Drømmer jeg ser frem til å realisere!

Å studere gjør meg generelt lykkelig. Jeg liker studiehverdagen på Blindern fra 10.00-16.00. Jeg får brukt mine evner i større grad og emnene utfordrer meg, en overgang etter feriesemesteret i Caen. For eksempel et emne jeg tar denne våren er iberisk historie, og det er så mye å lese. I går leste jeg over hundre sider og har fremdeles over hundre sider som burde være lest til i morgen. Ikke sjans. Men når jeg begynner å komme inn i stoffet og liksom ser på det som en vanlig roman, blir jeg mer engasjert og motivert. Emnet i norsk-fransk oversettelse er krevende og jeg får brukt praktisk all teorien jeg kan, og mestringsfølelsen det gir meg er stor. Samtaleanalyse-emnet jeg har er òg innmari interessant. På forelesning i dag studerte vi turtaking, altså hvordan man bytter på å ha ordet i samtale og hvordan denne forhandlingen arter seg. Gøy!

Hurra for Blindern og studiene mine. Hurra for språk! I dag er det og et ekstra hurra for spansken som gav meg et kick. Åh, jeg er så glad for at jeg studerer akkurat det som føles riktig for meg!

Jente (20) skuffet over ny hybel

2011-01-21T17:28:00.007+01:00

Før du leser må du vite at du ikke kommer til å få noe som helst ut av dette innlegget. Her er bare en misfornøyd og bortskjemt jente som skal klage og syte, og som har et behov for å få det ut. Det blir her.

Da jeg etter litt om og men med stress, uten batteri på mobilen som alltid, for å få bekreftet for studentsamskipsnaden at jeg faktisk har betalt depositumet for hybelen, fikk jeg til slutt nøkkelen. Tredje etasje! Litt lettet, men samtidig en skeptisk følelse i magen. Jeg skyndte meg til Vestgrensa. I øyeblikket jeg hadde låst opp døren og tatt noen skritt rundt på hybelen visste jeg med en gang at dette ikke var stedet for meg. Allright, det skal mye til. Jeg hadde min livs tid på verdens beste sted, og hvordan skal noe i det hele tatt være i nærheten av å være like bra? At det blir noe annet, prøver jeg å være innstilt på, men på den hybelen? Fargen på veggen lignet lysegrønn galle eller noe, det var ikke STEKEOVN der, ikke komfyr i det hele tatt, men to stekeplater på den lille benkeplassen som var. Knapt skapplass. Møblene var i sånn kirsebærtreverk, det var også møbler som var lite egnet for det meste.

Jada, jeg har tak over hodet og det er varmt og godt et cetera, men det er ikke riktig å bo på et sted man ikke føler noe for. I kveld sender jeg derfor inn internsøknad for å flytte til Bjølsen. Det var venteliste med 14 foran meg, men de sa at jeg nok ville få hybel om et par måneder. Ok, det blir sikkert helt ok på Vestgrensa i mellomtiden.

Jeg er sint og sur. Mye på meg selv. Jeg erfarer også at jeg slettes ikke er god på å takle at alt ikke blir som man vil. Livet går ikke på skinner. Jeg vet det jo, men synes det er vanskelig å akseptere. Det er noe jeg sannelig får lære meg. Heller bli positivt overrasket hvis noe her i livet går min vei liksom. Men jeg klarer ikke la være å spørre meg selv hvorfor jeg ikke bare beholdt den elskede hybelen jeg hadde. Etter å ha tenkt nøye gjennom det står jeg inne for valget. Å bo på dét rommet ville ikke vært så bra. Jeg har den idéen om at det er bra å bryte opp slike tidsepoker. Nå har jeg brutt det opp med et semester i Caen og denne tiden jeg får på Vestgrensa. Det var heller ikke like gøy og koselig når de opprinnelige menneskene ikke bodde der. Dessuten har jeg så altfor mye minner med G på stedet. Ja, hele Bjølsen er ham på mange måter, men det er det beste stedet å bo objektivt sett uansett. Jeg må bo der.

Flytter på søndag. Det blir flott å komme til Oslo igjen, ikke langt fra mitt favorittsted i byen, Ullevål hageby. Det er jo definitivt mange fordeler med Vestgrensa og. Jeg får fokusere på dét.

Et akk hører med på slutten her. Akk.

(Jeg ler av meg selv og rister på hodet over hvor opptatt jeg er av bosituasjonen min og hvor sterkt jeg følelsesmessig går opp i det hele.)

Avslappende innedager

2011-01-20T16:45:00.002+01:00

Jeg lå i sofaen med dyne og i pysj og så på In Treatment da jeg tittet ut i hagen et øyeblikk. I treet ikke langt unna var det et ekorn som spiste av fuglematen. Jeg hoppet opp, ble gira og pilte opp og hentet kameraet mitt og pappas teleobjektiv (gid det hadde hatt lengre zoom så jeg kunne fått det enda nærmere), og rakk å ta et par bilder. Uheldigvis ble den skremt bort av en skjære, så den hoppet bort på en hekk litt lengre bort. Åh, det var et fint øyeblikk. Det er så gøy å se sånne fine dyr.

Det er et slikt fantastisk lys ute om dagen. De to siste dagene har jeg bare vært innendørs. Å nyte fint vær er fullt mulig å gjøre uten å gå ut. Det hadde sikkert vært fantastisk det òg, en skitur eller noe, men disse dagene har det vært herlig å bo i pysjen hele dagen. Jeg sover lenge, leser i badekaret mens jeg lytter til Tosca, ser episode etter episode med In Treatment, spiser og slapper så inderlig godt av.

I morgen er det to ting jeg gleder meg skikkelig til. Først har jeg forelesning i norsk-fransk oversettelse, som jeg hittil i studiene har funnet absolutt lidenskapelig. Etter det skal jeg hente nøkkelen til min nye hybel. Det blir stort og jeg er spent. Dessverre har jeg høye forventninger til den, så muligheten for at jeg blir skuffet er ganske sannsynlig. Men som jeg gleder meg til å ordentlig installere meg på mitt nye sted igjen!

Små og store livsprosjekter

2011-01-16T14:31:00.014+01:00

Jeg elsker å ha en idé om noe, prøve den ut og innse at jeg kanskje må justere litt, kanskje det fungerer veldig godt, men av og til må jeg rett og slett vrake hele idéen og starte på nytt. Tankegods byttes ut med jevne mellomrom. Alt er selvforbedringsprosjekter i håp om å finne ut mer om meg selv og livet mitt.

Hverdagen min er fylt av slike prosjekter i større og mindre grad. Det kan handle om å endre rutiner og vaner, for eksempel å spise mer grønnsaker. Det er noe jeg aktivt må gå inn for, type "Ukens fokusområde", og jeg blir fort for opphengt i det og så blir det bare litt anstrengt, påtatt. Jeg har hatt perioder der jeg spiste så mye gulrøtter at jeg nesten kunne ane en oransjefarge i huden. I forsøk på å redusere inntak av karbohydrater (som virkelig utgjør 99% av kostholdet mitt til vanlig), ble det plutselig til at rå brokkoli var hele middagen min. Døgnrytmen er også et i stadig endring. For hva er det optimale? Bør jeg stå opp tidlig, utnytte dagen med å studere og så ta kvelden fri? Men hva med at jeg alltid er mer konsentrert på kvelden? Jeg liker ytterpunktene sene nattetimer og grytidlige morgener, men de er vanskelige å kombinere. Hvordan skal jeg da prioritere? For å vite hvordan jeg best kan effektivisere meg selv må prøve ut alt for å se hva jeg trives best med. Da blir det mange prosjekter.

Så har jeg hatt perioder der jeg har forkastet all snusfornuft. Det strider jo i mot alt jeg tror på Hvorfor skal man legge seg hvis man har et fint øyeblikk midt på natten? Søvn er overvurdert. Det er bare å drikke mer kaffe. Og det gjør ingen ting å å utsette gjøremål, for hvor snusfornuftig er det ikke å la tåpelige uttrykk som Gjør i dag det du vil utsette til i morgen styre livet? Jeg er virkelig utilitarist på heltid og spør meg selv Hva gir meg mest lykke? overfor det minste valg og større avgjørelser.

Noen ganger handler prosjektene mer om mine grunnleggende verdier. En tur til London i 2009 var kimen til et stort oppgjør med meg selv hva angår forbruk og materialisme. Det forandret i stor grad mitt levesett. På fem dager i London hadde jeg shoppet for rundt 6000 kroner. Det som stod i hodet på meg var å sanke inn alt jeg så som kunne gi et realt løft i garderoben min. Jeg hadde materiell lykke som tro, men ble aldri helt tilfredsstilt, for vi vet jo at jo mer man kjøper seg desto mer vil man ha. Jeg så hvordan alle rundt meg shoppet som gale, meg selv inkludert, og det var helt motbydelig å tenke på hele forbrukssirkuset som vi er avhengig av. Jeg innså og følte tydeligere at lykken virkelig ikke ligger i hva man skaffer seg. Det er herlig å shoppe, men tilfredsstillelsen er så kortvarig og hul at jeg slettes ikke ønsker å bruke mye penger på det. Resultatet ble derfor et forbruk skrelt ned til det høyst nødvendige og jeg fikk økt bevissthet rundt økonomi og miljø. Det er tusen ganger mer givende å ønske seg det man allerede har!

Idéene og prosjektene mine har en viktig funksjon i livet mitt fordi de utvikler meg, men de kan like mye være et problem. Iblant føler jeg meg nesten påtatt fordi jeg prøver så hardt på alt mulig. Jeg sier til meg selv at kanskje det hadde vært en idé å slappe av mer med livet, det er jo det folk sier til meg hele tiden, men da har jeg sannelig fått et nytt prosjekt der og. Jeg blir påtatt avslappet.

Jeg vet hva svaret er, jeg bare hater at det er så pokkers kjedelig. Balanse og variasjon. Ikke for mye av det ene eller det andre, men helst en stabil vane eller noe. Jeg befinner meg både på ytterkantene og i balanse om hverandre. Det gjør hverdagen min mer uforutsigbar, det kommer helt an på idéene jeg får og hva jeg ønsker å fokusere og eventuelt forandre på. Det er gøy! Samtidig er det tidvis slitsomt fordi jeg blir frustrert av å være på konstant leting. Total ro i meg selv og i livet er en sjeldenhet. Det er bare sånn jeg er, en dumpe uten likevekt.

Hits 2000

2011-01-13T18:28:00.003+01:00

A1 - Same Old Brand New You
Bertine Zetlitz- Adore Me
Briskeby - Propaganda
Craig David - Walking Away
Dabuzz - Let Me Love You
Destiny's Child - Independent Woman
Eminem - Stan
Ice - Can't Get Over You
Leann Rimes - Cyote
Madonna - Music
Reset - Calling You

Jeg holder på med rydding av barnerommet og jeg smilte godt da jeg fant en selvbrent CD med disse sangene. Fy søren som jeg elsket denne. Dødsgøy å høre på igjen, det fenger i øret fremdeles.

iPod-kjærleik

2011-01-13T08:42:00.004+01:00

Det var egentlig ikke før iPoden min kom bort for meg etter en fest i forrige uke at jeg forstod i hvilken grad jeg er avhengig av den. Det føltes som om en verden ble meg frarøvet.Verdenen jeg liksom befinner meg i når jeg hører på musikk. Togturer ble så lite givende. Når jeg har plugger i ørene med , blir virkelig Ski-Oslo en reise også i hodet. Hele landskapet blir opphøyet. Musikken tillater meg å gli over i sinnstemninger jeg slettes ikke greier å fremkalle alene på samme måte. iPoden er kilde til så mye glede i hverdagen at den er helt uunværlig for å opprettholde nærmest et minimum av livskvalitet.

Men det viste seg, takk og lov, at noen bare hadde forvekslet den med sin egen og fått den med seg. Jeg brøt ut i elleville jubelbrøl da jeg fikk vite det.

I troen om at jeg hadde blitt skilt fra iPoden for alltid, gikk jeg og tenkte på å skaffe meg en ny. Det hadde vært sure penger å bruke, men å bære musikken rundt med seg er like viktig for meg som å ha melk i kjøleskapet. Allikevel håpet jeg jo at den skulle komme til sin rett. Og det gjorde den jo. Derfor føler jeg nå at jeg har frigjort pengene jeg kanskje skulle ha brukt på ny iPod. Så mitt neste store prosjekt tror jeg blir å kjøpe meg videokamera. Det er en drøm jeg har hatt i hele tenårene. Jeg har blitt så gira på tanken, at jeg ikke fikk sove før sent i natt da manusideer, replikker, filmvinkeler, effekter og ikke minst filmmusikk pumpet i hodet. Jeg føler at et videokamera kan bli et før/etter i livet. Så snart jeg er ferdig med hjemmeeksamenen min om pragmatikk, skal jeg skrive manus.

Hvor blir de av?

2011-01-04T21:38:00.006+01:00

Jeg har nettopp sett en vakker film som heter Kirsebærblomster. Det handlet om en mann og en kvinne som hadde vært gift i mange manger år. De er så sterkt bundet til hverandre at hun sier at å se noe ikke føles helt som å se det uten mannen. Hun dør brått og spørsmålet han stiller seg flere ganger gjennom filmen er: Hvor er hun hen?

Ofte spør jeg meg selv hvor morfar er. Jeg henvender meg liksom til ham. For hvor ble han av? Jeg snakket med ham en dag og morgenen etter var han borte. Virkelig borte. For alltid. Aldri vil jeg kunne se ham igjen. Jeg stod ved siden av båren han lå i og ville bare riste i ham. Som om jeg kunne ha ristet han tilbake i livet og ropt kom tilbake.

Det er helt utrolig at mennesker bare kan forsvinne. Hvilke tomrom de lager. Man har dem så klart for seg i hodet, stemmen og alle minnene, men så går det ikke an å fylle på med mer der det kom fra. Når jeg besøker mormor er det nesten som om jeg føler inni hodet mitt morfar sitte i stuen og er så nærværende. En mekanisme som fyller stolen hans. Selv om å dø er noe av det mest naturlige her i verden, føles det naturstridig.

Tenk hvordan det må være for ektefeller å miste sin make. For mormor, som var sammen med morfar siden hun var 20 år. På min alder. Det må være uutholdelig.

At jeg er litt redd for døden er én ting, men redselen for å miste noen av de som står meg nærmest overskygger det.

Løsning?

2011-01-03T00:58:00.002+01:00

Jeg trenger en paracet.

Det er som om jeg har omgangssyke og dør av tørst. Jeg vet at hvis jeg drikker, om enn bare litt, vil jeg kaste det opp og få mer ubehag. Men for en liten periode blir tørsten slukket, lengselen slukket og man føler endelig tilfredsstillelse. Og er kanskje den følelsen verdt det, til tross for det kommende vonde? Det vil gi et pusterom. Litt lys. En midlertidig bedring. Amainará.

Det blir mer komplisert når ting handler om andre enn en selv. Å bestemme å påføre seg selv ubehag er ingen vanskelig sak. Hvis jeg velger å spise en pizza i omgangssyken og gleder meg enormt over den der og da, for så å lide meg gjennom natten mens magen vrenges, går det ikke utover noen.

Når det handler om noe mer abstrakt som også angår en annen, bør man ikke gjøre noe impulsivt i hvert fall. For det er ikke bare jeg som vil få det vondt etter en paracet som vil hjelpe en stund. Det vil dessuten bare komme sterkere tilbake etterpå og det blir ingen løsning. Men savnet er så stort nå og jeg vil så gjerne være impulsiv og bedre det litt. Jeg er sliten av alt jeg føler, sliten av å dra meg selv i så ulike retninger uten anelse om hva som faktisk er riktig. Frykt for å velge feil, nettopp fordi dette ikke bare angår meg.

Men valget er tatt. Det blir ingen paracet. Jeg håper på bedring snart. I mellomtiden er mantraet mitt at dette er best på lang sikt.

My Year In Status

2010-12-28T21:00:00.000+01:00

Jeg ser tilbake på 2010.

2010-12-28T18:18:00.006+01:00

1. Hva gjorde du i 2010 som du aldri har gjort før?
Fikk meg kjæreste
Vært på badeferie
Bodd og studert i Frankrike

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?
Jeg hadde ikke så seriøse nyttårsforsetter for 2010, det var mer "Fortsett sånn!" som var greia. Jeg satte opp noen bare sånn for moro skyld, men jeg husker ikke hva det var. Jeg har ingen nyttårsforsetter for 2011. De har mistet sin funksjon. For det første føler jeg at all utvikling går i riktig retning. Spesielt de to siste årene har jeg frem til så mye viktig for meg, jeg holder liksom på å skape fundamentet for mitt liv. Det jeg har ønsket skulle endre seg har endret seg med tiden. Jeg har fått nye perspektiv fordi jeg er flinkere til å akseptere meg selv, og da er det ikke så mye jeg vil gjøre annerledes. Jeg gjør jo bare det jeg vil. Det vil det aldri bli noen reel endring hvis man stadig setter opp krav til seg selv. Og ingen ting skjer i hvert fall over natten, men i en lengre livsprosess. Jeg bare ønsker å leve så inderlig jeg bare kan. Jeg prøver å gjøre mitt beste. Ofte feiler jeg, men da må man prøve å gjøre det bedre neste gang. Fikk en voldsomt kvasibølge over meg nå, og fikk lyst til å skrive "Livet er en skole" og sånt. Haha!

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Nei
4. Døde noen som sto deg nær?
Ja, min kjære morfar

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Tyskland, Kroatia, Danmark, Spania, Sverige, Frankrike. Jeg synes det har blitt så mye reising dette året at jeg synes det var rent slitsomt iblant. Kommende sommerferie skal være langt mindre hektisk.

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Kanskje bare en idé om hva kjærlighet er. Og jeg føler jeg trenger å få en eller annen tilfredstillelse av mitt metafysiske behov. Trenger noe å tro på liksom.

7. Hvilke datoer i 2009 vil du aldri glemme, og hvorfor?
27 februar 2010, dagen morfar døde.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Føler jeg i stor grad har akseptert meg selv, tror jeg. Er god på å være meg selv. Og jeg har blitt helt flytende i fransk.

9. Hva var din største nedtur?
Min indre stemme som prøvde å si meg noe, men det var ikke noe jeg ville høre.
En ekstrem hjemlengsel i september.
Har ellers hatt postforholdsfølelser som er vanskelige og frustrerende.

10. Har du vært syk eller skadet?
Var veldig syk da jeg hadde kyssesyken i februar.

11.Hva var ditt beste kjøp?
Verdens fineste ring som jeg forelsket meg hardt i i Caen.

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Min ekskjæreste Guillem, mine supre venner og min støttende familie. Og franskmenn som er så høflige.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Ingen jeg kommer på.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Å bo på hybel, husholdning. Og mye reising.

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Å bo i Frankrike og ha fransken rundt meg. Hvilke intense og ville følelser!!

16. Hvilke sanger vil alltid minne deg om 2010?
Det har vært et vanvittig bra musikkår! Jueves av La Oreja de Van Gogh, Tot queda igual av Sopa de Cabra, Que serais-je sans toi, La montagne, Nuit et brouillard av Jean Ferrat, Run av Basia Bulat, Giraluna av Sidonie, I need a dollar av Aloe Blacc. Guri, har lyst til å skrive "Mitt musikkår 2010" så mye som jeg kunne ha skrevet ned.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...

a. Gladere eller mer nedstemt?
For nøyaktig et år var jeg forelsket og fryktelig høyt oppe. Jeg er veldig glad nå og, men roligere.

b. Tynnere eller tykkere?
Det samme.

c. Rikere eller fattigere?
Cirka det samme. Mer penger på konto, men mer lån.

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Jeg skulle ønske jeg gjorde mer for G og viste mer hvor stor pris jeg satte på ham.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Jeg skulle ønske jeg tenkte mindre på meg selv. Men det er vel kanskje vanlig i 20-årene når man har mye å finne ut av.

20. Hvordan vil du tilbringe nyttåraften?
Med venninner i et hus med tapas og mye kos.

21. Ble du forelsket?
Ja!

22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ingen.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Har virkelig ikke sett på TV i år, men jeg liker jo alltid Nytt på Nytt og Skavlan.

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Kanskje boken "Almost French".

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Ah, Jean Ferrat, Alex Ubago, Sidonie, Basia Bulat, spesielt operaen Carmen.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?
Boken "Kunsten å leve inderlig". Mye input og riktige ideer derfra!
Vinopptrekker
Lærerjobb på sommerskolen
Et utviklende semester i Caen

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
En runde nummer to med hybel for meg selv på Bjølsen.

29. Hva var årets beste film?
Hm. Noen franske jeg så i høst kanskje. Sett mye bra film!

30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Fikk flott kake av Guillem, spiste boller med nugatti og krem til frokost med Benedicte, var på universitetet og på forelesninger, var med Benedicte, gikk tur med Guillem i Ullevåll hageby. Og feiret 1. mai på kjøkkenet og danset på byen.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Det er summen av alt!

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Hm. Feminin,

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Mamma og pappa og dyrebare venner.

34. Hvilken kjendis likte du best?
Det er alltid samme gjengen. Skavlan, Christian Borch, Jonas Gahr Støre og sånt. Og fått øynene opp for flere franske skuespillere.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Har ikke fulgt med så innmari til å kunne svare.

36. Hvem savner du?
Jeg savner morfar veldig, og min ekskjæreste.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Det har vært mer småmøter med enkelte.

38. Hva har du lært i år?
Bedre å skille de to "nivåene". Ja, selve eksistensen vår på jorden er meningsløs, men på nivået under, mitt konkrete liv kan lett gjøres meningsfull. Man må leve etter det siste, for det er det mest meningsfylte å gjøre.
En detalj kan føles meningsløs, så utgjør den noe viktig i helheten. Man må bare løfte blikket.

Jeg har tenkt mye på min moralskhet og har en stund ønsket å være og å bli bedre borger. Inspirert av etikken på ex. phil. Og nå føler jeg meg klar for det.

Mye eksistensialisme, det jeg flotte jeg har lært av Søren Kierkegaard etter å ha lest om filosofien hans i det siste. Ønsker å fordype meg mer i det i det nye året. Mye viktig å leve etter.

GODT NYYTÅR!!!!!!!!!!

Arktisk burqa

2010-12-22T16:27:00.006+01:00

Det snør så fint i hagen. De vakre småfuglene er lykkelige over maten de finner i trærne våre. Jeg har sittet og sett mye ut av vinduet i dag, holdt meg varm og kuret en liten, egentlig koselig forkjølelse. Hvilken drøm det har vært å komme til kulden igjen. Endelig ordentlig vær! Når jeg går ut er det fantastisk å kle voldsomt på seg. Jeg trekker luen godt ned over ørene og snurrer svære skjerf rundt halsen og bretter opp i ansiktet, slik at bare en stripe med øyne synes. På den måten kan jeg gå å glise og mime til sangene jeg hører på uten at noen ser rart på meg. En morsom følelse av å ikke kunne bli gjenkjent.

Au revoir Caen !

2010-12-15T20:16:00.006+01:00

Min periode i Caen rundes nå av. Siste eksamen var i dag og i går hadde jeg to. Det var innmari intenst og jeg har følt meg tettet med bomull i hodet, men forsåvidt greit å konsentrere det for å bli fortere ferdig. Uansett, eksamen gikk kjempebra og jeg er strålende fornøyd. Jeg føler virkelig jeg har fått utelling for mine evner og interesser dette semesteret. Det har ikke vært spesielt faglig utfordrende, men det har vært utviklende. Og jeg har lært vel så mye på bar med franske, ikke bare på universitet og i klasserom. Det er det som er ekstra gøy med utenlandsopphold . Hele hverdagen blir en aktiv læringsprosess.

Jeg føler også at jeg har utviklet meg som menneske her. Det er et eller annet som er annerledes enn da jeg dro. En liten programoppdatering. Jeg føler jeg har blitt eldre faktisk, littegran mer moden. Hmm. Interessant å føle det. Mulig det bare er her, da, også kommer jeg tilbake og går rett inn i akkurat samme spor igjen. Men jeg føler jeg kanskje har fått en litt bedre forståelse av meg selv. Jeg merker jeg absolutt er på veien mot å finne meg selv, som jo er en reise og ikke en destinasjon.

Det blir mye moro jeg har å tenke tilbake på. Sudokudama, Rollon og andre korfolk har gitt meg mye magetrening i form av latterkramper. Konfettifesten glemmer jeg aldri. Gutten med kallenavnet Døpern. Feriefølelsen hele semesteret. Da Kathy og Anna kom inn med store kafékopper på grammatikktime og læreren lo. Da jeg presterte å ta ut 800 euro av minibanken fordi jeg regnet feil. Alle de hysterisk morsomme navnene vi gir Gorm Lasarus. Da vi kom fra Pays d'Auge med buss og jeg lyttet til Read my mind og ble grepet av sangen og landskapet. Carmen som jeg så i teateret. Familien vi er her. Åh, så genialt det har vært.

Kofferten er så godt som pakket ferdig. Jeg har tatt konsertbilletter og kinobilletter og listen "Ting jeg vil gjøre i Caen" ned fra veggen. Vaskingen gjenstår. Senere i kveld skal jeg til byen for en siste drink med alle samlet. I morgen skal jeg på et kunstmuseum jeg ennå ikke har vært på. Jeg skal synge på konsert med koret. Det blir et siste restaurantmåltid i Caen. Før jeg setter meg på flyet til Oslo fredag kveld kvart på ni.

Ufrivillig endret bosted fra januar

2010-12-10T20:38:00.017+01:00

Etter et skrekkelig omgangssykt døgn føler jeg meg endelig bedre. Både colaen og vannet holder seg i magen og jeg føler meg litt som meg selv igjen.

Dagens store nyhet jeg må dele er at jeg fikk melding fra SiO i dag om at jeg har blitt tildelt hybel. Og den meldingen endret hele bildet jeg har hatt av det kommende nye halvåret. Som jeg ble lei meg! Fikk mitt tredjevalg på Vestgrensa, 1-roms. Satte det opp bare sånn for sikkerhetsskyld eller noe, for jeg hadde jo aldri trodd jeg ikke skulle få komme til Bjølsen! Jeg vet ikke om det er bra, jeg, å faktisk flytte dit. På Bjølsen har jeg så mye følelser og historie, kanskje jeg vil dit for å føle på det samme og mimre i min alltid nostalgiske ånd? Det kan jo bli ganske hardt og.

Skjebnen vil ha meg hit

Alt blir ikke som man ønsker, tenker og tror i livet. Jeg synes det er litt skremmende å faktisk ikke ha kontrollen, men som jeg skrev tidligere i høst om det uforutsigbare livet, er det noe av det som gjør det moro å leve. Men jeg tenker uansett å søke overflytting til Bjølsen. Greit, jeg skal prøve noen uker på Vestgrensa først. Det kan bli bra. En liten sjanse, men den er der. Kanskje jeg finner ting jeg liker veldig godt. Kanskje noe som er bedre enn på Bjølsen (selv om jeg tenker det ikke kan være mulig). Vestgrensa er dyrere, latterlig kort vei til Blindern (og jeg må ha en hverdag med kollektivtransport) og det er ikke noe natur der. Saken er bare at jeg er bare så sterkt knyttet til Bjølsen, som var mitt første sted jeg bodde alene og der jeg møtte min første kjæreste. Bjølsen, med kort vei til Nydalen og akerselva med fantastiske turområder, 37-bussen gjennom Sagene og St. Hanshaugen, den herlige 54-bussen, Kiwi og Ica, Bjølsenparken, muligheten til å gå til Blindern gjennom Oslos vakreste sted, Ullevåll hageby, Nydalen Atlethica som er så mye finere enn Domus, kort vei til Deichmanske. Ååhh! Men jeg skal nok komme meg tilbake. Kanskje omveien om Vestgrensa blir bra. Kanskje.

Dette er mitt Oslo-hjem.

Årsak til konsentrasjonsvansker funnet

2010-12-08T18:55:00.005+01:00

Konsentrasjonsevnen min var kraftig nedsatt i går fordi jeg spiste helt feil! Sjokolade til frokost, en baguette klokken to og potetgull og sjokolade resten av kvelden. Ikke rart jeg ikke greide å lese en setning. I dag har jeg spist mange store måltider og har lært en hel del. Hurra for meg!

Nattens fabuleringer

2010-12-08T02:55:00.001+01:00

Akk. Jeg får ikke sove. Det er for mye som surrer rundt oppe i hodet. Så voldsomt mye å tenke på. Nå har jeg dataen på fanget mens jeg ligger i sengen. Et tent stearinlys som jeg har satt i en tom rødvinsflaske lager fint lys. Det er sånn passe rotete her. Jeg hører på musikk fra iPoden og blir så sentimental, nostalgisk og det blir litt for mye nå. Jeg får ideer som føles så riktige, men jeg vet sannelig ikke om de er like lure utenfor hodet mitt. Det hele handler om at jeg streber etter å rasjonalisere alt jeg føler. Tenk om jeg en gang bare hadde fulgt følelsene mine. Det hadde nok ikke blitt helt bra det heller og jeg hadde kanskje angret. Man er det ikke veldig viktig å følge følelsene sine? Ikke alle, men hvilke? Akk, jeg kommer stadig tilbake til det samme spørsmålet: "Hvilken følelse er den sanne?" Hva er egentlig realiteten og hva er min illusjon?

Eksamensnerver gjør det også vanskelig å få sove. Har tre muntlige eksamener neste uke og jeg tror ikke det kommer til å gå bra, selv om jeg vet det ikke kommer til å bli fatalt. Jeg får ikke til å lese. Konsentrasjonen har tatt seg ferie før meg. Jeg har nok med alle disse følelsene. Fatter ikke hva som går av meg om dagen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.

Jeg var euforisk her så lenge. Nå kjenner jeg ettervirkningene. Nå skal jeg prøve å sove igjen.

Tanker om å returnere til Norge om 14 dager

2010-12-02T23:04:00.010+01:00

Jeg må faktisk innrømme jeg ikke trodde jeg ville få lyst til å komme hjem. Men som jeg gjør med så mange av ideene mine; jeg tok feil. Oppholdet her er på hell. Det er akkurat 14 hele dager igjen av min tid i Caen. Akkurat nå skriver jeg en oppgave om kategorisering av franske adjektiv, et tema som ikke tenner meg så veldig for å si det sånn. Det er oppgaveskriving og eksamenslesing. Pensum er lett, men det må jo leses uansett.

Jeg prøver å ikke tenke for mye på det for å ikke komme helt bort fra nuet, men det er fryktelig mye jeg gleder meg til å gjøre hjemme i Norge. Livet mitt er jo der. Jeg hører til der. Men å bryte litt opp, være borte fra alt kjent et semester har vært ubeskrivelig fantastisk og virkelig noe jeg har trengt. Og det er fint, for nå kan jeg få savne litt av hvert og.

Liste over noen ting jeg gleder meg til å gjøre når jeg kommer hjem:
- Gå på ski!!!!!!
- Ta et varmt bad eller en varm dusj etterpå
- Bake serinakaker
- Drikke gløgg
- Ha gode samtaler og være sammen med elskede venner og familie
- Lage middag til familien
- Lytte til klassisk musikk med pappa
- Lese bøker
- Se filmer i sofaen, spesielt Love Actually
- Gå på biblioteket og leie filmer
- Gå ute og se meg rundt med fin musikk på iPoden
- Bruke skjerfene mine
- Finne harddisken min med alle bildene mine og dykke ned i arkivet. Det er ting fra dette året som jeg tenker så mye på og som jeg vil føle på igjen.
- Tenke! Det gjør jeg veldig mye her og, men det blir fint å gjøre det hjemme og, med nære mennesker jeg kan prate med.

Og i midten av januar flytter jeg til Bjølsen. Så sant jeg får hybel da, jeg har ikke hørt noe ennå. Å bo der savner jeg så dypt og inderlig langt inn i hjertet. Gå i Ullevåll hageby, dra til og fra universitetet, gå til Nydalen t-bane, ha fine morgener og ettermiddager og ha mitt eget sted, et fysisk rom og tenkerom

Men på den annen side er jeg redd jeg bare vil tilbake til Frankrike, at jeg blir rastløs, nostalgisk, trist for å ikke kunne snakke fransk på samme måte hver dag. At jeg kommer tilbake og tenker: "Hendte faktisk de månedene?" For det er veldig fjernt fra Oslo-livet. Det har vært så bra her, og jeg kommer til å savne det. Men det er ingen grunn til å henge med hodet, for det blir jo et år i Paris i forholdsvis nær fremtid.

Bon, skrive siste setning på oppgaven og så i seng! Forelesning klokken ni i morgen...

Dramatiske skyer sett fra Mont Saint Michel

Det uforutsigbare livet

2010-11-21T20:51:00.003+01:00

Etter fire timer med vanskelig lingvistikk sist fredag tok jeg følge med Synnøve hjemover etter lunch på kantine B. Klokken var litt før to, så vi. Og plutselig kom vi på at, wow, for nøyaktig én uke siden på dette tidspunktet var vi i Honfleur. Turistinformasjonen skulle åpne klokken to og vi gikk og ruslet og tittet rundt på biblioteket rett ved siden av. Det er gøy å se tilbake sånn. Vi tenkte litt videre. For én måned siden var vi på ekskursjon til Pays d'Auge, om én måned er vi i Norge. Vi snakket også om at lingvistikken hadde vært så vanskelig i dag, kanskje bare fordi vi var trette etter å ha kommet hjem sent fra byen kvelden før. Synnøve lurte på hvordan vi kommer til å gå å prate om lingvistikken neste uke. Hva vi skal si om foreleserne og om stoffet. Blir det vanskelig neste uke?

Jeg trodde jeg skulle ha lingvistikk om en uke, jeg. Har jo som regel det med mindre det er streik. Men neste fredag må jeg ta meg fri, for samme dag inviterte Baptiste meg til å komme til ham for å se Mont St. Michel. Hvem skulle tro det plutselig skulle endre min idé om hva jeg gjør klokken to neste fredag? :-)

Dagens eksistensielle

2010-11-19T14:51:00.003+01:00

Likte godt dagens kvasiprat i dag.

Man is the only animal for whom his own existence is a problem which he has to solve.

Musikalske forlystelser i Caen!!

2010-11-12T22:17:00.009+01:00

Wow, for en bra dag! Var i Honfleur med Synnøve. Og nå sitter jeg på hybelen min og har total eargasm! Lytter til sangene vi synger i koret, blant annet Vinea Mea Electa og Veni, veni Emmanuel og Angelus Domini. De er bare så vakre. Og i morgen skal vi på konsert på teateret med Grieg og Sibelius på programmet. Jeg håper det er ledige plasser, for det kommer til å bli en så stor opplevelse! Sitter her og går igjennom det og. Søndag skal vi på operakirkekonsert med arier fra La Traviata, Carmen, Les pêcheurs de perles og mange flere.

Oppdaget elektropopbandet Pony Pony Run Run gjennom Ellen og vi skal alle på konsert med dem på Le Cargo 23 november! Gleder meg!

Og Erik Satie, da. Hvilken pianomusikk!! Var på Erik Satie-museet i Honfleur i dag!!

Åh jeg er så henrykt!!!!! Musikk beriker livet mitt så voldsomt at jeg ikke har ord.

Nå skal jeg se filmen La vie est un long fleuve tranquille før jeg legger meg!

Bisous!!!!

Parisisk hjerterytme

2010-11-10T16:58:00.005+01:00

På vei til Toulouse sist fredag hadde jeg rundt to timer i Paris for å komme meg til flyplassen Orly. Det var helt fantastisk å kjenne på tempoet i Paris. Det var rushtid, jeg kunne gå kjempefort. Folk hadde dårlig tid, det var trangt og det var pardon og excusez-moi. Jeg så mennesker som gikk av og på metroen og jeg tenkte at alle disse menneskene kommer jeg aldri til å se igjen. Vet ikke hvordan deres liv og skjebner blir.

Hos Raphaëlle på lørdag så vi filmen Paris, som nettopp handlet om et utvalg folk i Paris og vi fikk følge deres liv en stund. Den var såå bra! Slutten må være den fineste filmslutt jeg har sett.

Mulig jeg skal til Paris neste helg, faktisk!

Torsdag 4 november 2010

2010-11-04T18:40:00.005+01:00

Le bonheur, c'est de continuer à désirer ce qu'on possède.

- Saint Augustin

Jeg er så lykkelig!!!!!!

Ouistreham i Caen. Var der på mandag!

Delirisk sinnstemning

2010-10-22T19:09:00.007+02:00

Jeg har det så bra her at jeg sliter med å få sove om natten. Jeg bare gleder meg til å stå opp, gleder meg til neste dag! Hver dag! Selv når jeg bare skal på forelesning klokken ni, som i dag, vred jeg meg i sengen helt til rundt to, rastløs av å bare ville stå opp og leve. Det er for leit å legge seg og måtte være ubevisst i så mange timer...

Alle kveldene, dagene er fantastiske. Fagene er såå interessante, vi går på kor etterfulgt av bar hver onsdag, vi treffer masse franskmenn og snakker fransk så det suser!! Og selv om det er fryktelig mange dager der jeg ikke gjør annet enn å slenge rundt med de andre på café og ikke utretter særlig, så får jeg et voldsomt læringsutbytte uansett hva jeg gjør bare ved å være her.

Jeg nyter dette i hver celle i kroppen.

Fra i går kveld: På baren i Caen med det beste navnet. L'imprévu. "Det uforutsette."

Oppdatering fra Caen

2010-10-13T12:30:00.004+02:00

Jeg sitter i skrivende stund på min hybel på universitetsbyen Lebisey i Caen. Jeg er forkjølet og temmelig pjusk, men jeg har det altså så bra ellers. Hva det faktisk er med fransk som gjør meg så lykkelig skulle jeg likt å vite. Det er bare det å prate det, høre det overalt, lære mer og mer og leve i det. Jeg vet ikke om jeg skal blogge noe fremover, jeg tror jeg heller skriver i dagboken min. Når man er på utenlandsopphold blir bloggene lett beskrivelser av hva man gjør osv., men jeg skal skrive hvis det er noe jeg føler for å dele. Det er her akkurat slik jeg ønsket alt skulle være! Håper jeg blir fort frisk igjen, slik at jeg kan gripe dagene litt bedre. I dag skal jeg bare holde sengen og det er jo deilig det og.

Bisous

Franskbad

2010-08-12T22:56:00.004+02:00

Om tre uker og to dager bare er jeg i Frankrike, Normandie, Caen og skal være der til jul. Jeg har følt ganske lenge at det bare var noe jeg signa meg opp på uten helt å kjenne den ekstreme begeistringen jeg ellers føler for ganske mye. Men nå så fatter jeg det. Jeg skal pokker meg bort og snakke fransk hver dag. Jeg skjønte det plutselig på toget i dag da jeg lyttet til sacré Jean Ferrat og leste Anna Gavalda. Om tre uker og to dager trenger jeg ikke lenger å ta ut øreproppene mine på offentlig transport når jeg aner noen prater fransk rundt meg for snappe til meg litt etterlengtet, talt fransk. Det blir min hverdag å snakke, skrive, høre og lære fransk chaque jour. Jeg skal bade og rulle meg rundt i fransk. Åh gode gud, jeg skal lese Le Monde hver dag. Som jeg gleder meg til alt!

Tre ting

2010-06-27T16:47:00.004+02:00

Tre ting som opptar meg for tiden:
- Jobb på sommerskolen
- Venner
- Tenking. Mye å tenke på. Meningen med livet jeg lever, relasjoner, fortiden, fremtiden, Nuet, ønsker, illusjoner, kjærlighet, meg selv i samfunnet.

Tre ting som gjør meg glad om dagen:
- Det gleder meg virkelig å ikke føle jeg har noe hengende over meg. Ellers når jeg studerer og det er vanlig hverdag er det alltid noe jeg bør gjøre og helt best mulig. Nå har jeg ikke noe press fra noen kanter og jeg nyyter det!
- At jeg skal feriere mye i sommer

Tre ting jeg er lei:
- Å vaske/holde orden på hybelen.
- iPoden min med bare gammel musikk jeg føler jeg drøvtygger. Mitt nedlastningsbehov har aldri vært større.
- Følelsen av å aldri lese nok bøker

Tre ting jeg har kick på om dagen:
- Å jobbe og tjene penger. Herlig å jobbe på sommerskolen hvor jeg trives så godt og i tillegg få så fett betalt. Elsker også å jobbe med eventbyrået Concept Communication med veldig variert arbeid som også ofte er sosialt. Gleder meg til lønnsslipper! :D Det er godt å jobbe når det er lystbetont.
- Reiseplaner. Jeg tenker så mye på hvor jeg vil reise og hva jeg vil gjøre. Det er så givende, moro og spennende! Senere i sommer skal jeg både til København, Barcelona og gå fjellturer i Geiranger.
- Spotify-musikk. Får så ekstremt mye glede av all musikken, men jeg blir desto sintere når jeg ikke kan lytte til det samme på iPoden min.

Tre ting jeg leser om dagen:
- Forskjellige magasiner og tidsskrifter, som Vouge, noen gamle Kamille-blader, Språknytt og Fjell og vidde
- En bok om kjærlighet.
- Matoppskrifter. Blir så inspirert av det.

Tre ting jeg tenker på om dagen:
- Kjærlighet. Tenker veldig mye på det og alt rundt.
- At jeg føler mer behov for å være sosial enn før. Har følt det tidligere i helt moderat grad, men i det siste har det vært litt sånn at jeg bare blir rastløs av å være alene på hybelen enn kveld. Undres sånn over den utviklingen og er redd det forblir permanent.
- Hvordan livsløpet mitt kommer til å bli.
- At jeg tenker så fryktelig mye på meg selv. Hmm...

Tre ting jeg gjerne skulle hatt annerledes:
- Skulle ønske jeg hadde det litt annerledes på hybelen. Det blir en del rot fordi jeg har dårlig plass, det er ingen skuffer jeg kan skyfle ting ned i. Alt jeg må rydde er så fryktelig synlig. og jeg begynner å bli litt lei tingene mine.
- Skulle ønske det var slik at man trengte mindre søvn. Når jeg kommer hjem fra jobb er det ikke mye jeg rekker før jeg bør legge meg for å få 8 timer med søvn. Det blir til at jeg føler jeg ikke gjør annet enn å jobbe, at kveldene bare smuldrer bort. Bare tenk hvordan det blir når man får fast jobb. Da kommer jeg til å få seriøs prioriteringskrise.
- Jeg skulle gjerne hatt noen sannheter.

Tre ting jeg er fornøyd med:
- Å bo alene. Jeg setter spesielt stor pris på det nå som det er ferier og ikke vanlig hverdag. I helgene blir det sent og jeg kan dra hit og dit uten å tenke på noen som er bekymret for når jeg kommer hjem og jeg slipper å si ifra om noe som helst.
- Å bo i Oslo. Det er perfekt å bo i Oslo. Ingen tog med timesruter om sommeren jeg må rekke og jeg bruker ikke på langt nær så mye tid på pendling.
- Brunfargen jeg fikk i Kroatia

Tre ting jeg skal gjøre fremover:
- Møte flere venner jeg ikke har sett på en lang stund. Gleder meg veldig til det!
- Begynne å pakke litt på hybelen. Flytter ikke ut før 31 august, men har ikke så mye tid til å pakke senere, så det er greit å bli ferdig med noe tidlig.
- Være med Guillem. Han kommer tilbake 5 juli og da skal vi være mye sammen etter tre uker fra hverandre. :)

Ha en fin søndag alle sammer. Jeg daffer på hybelen som aldri før og liker det. :-)

Sommerferiestart

2010-06-08T16:13:00.004+02:00

Torsdag morgen vender jeg snuten mot Kroatia og Hvar. Jeg ser sånn frem til, etter en eksamen som ikke gikk særlig bra, å bare ligge uten tanker i hodet og ha ferie!! Dette er den første Badeferien jeg skal på i mitt liv!

Nå skal jeg snart dra på ost-kjeks-vin-kveld til en studievenninne og feire at det er sommerfeire. Dette har vært et langt, men flott semester!

À bientôt!

Lykkespreng

2010-06-08T07:13:00.006+02:00

Jeg har fransk muntlig eksamen i dag og våknet grytidlig for å forberede meg. Jeg lytter blant annet til litt fransk musikk og jeg vil så gjerne dele denne med dere. Den gir meg de villeste lykkefølelser. Jeg må bare si at jeg elsker alt! Alt er så vakkert! Jeg elsker fransk og jeg er så lykkelig over å studere og mestre bedre og bedre denne lidenskapen av et språk. Det føles seriøst som om det sprenger i brystet. Det er ikke sånn at jeg sitter og gliser nå og er hyper og ekstatisk, nei, dette arter seg litt roligere utad, men så ekstremt mye kraftigere inni meg at jeg føler det dypt inne i alle organene. Det føles som om lykken egentlig ligger i lungene og sendes rundt i kroppen sammen med oksygenet. Jeg må bare si wow igjen og igjen og igjen. . . . Og der kom det tårer!

En uke til eksamen nå...

2010-05-26T08:23:00.005+02:00

Slik er det godt å studere! :D

Jeg har en flott eksamensperiode. Det er så takknemlige mengder, lite stress, god tid mellom eksamenene og de er også veldig forskjellige slik jeg får god variasjon i det jeg leser. I dag skal jeg studere til cirka klokken ett og etterpå skal jeg ut å klatre med Guillem! :)

Jeg vil ha en hund

2010-05-25T13:46:00.011+02:00

En ting som bare har utviklet seg hos meg spesielt det siste året er ønsket om å ha et dyr. Drømmen er virkelig å få en hund! Det er vanskelig å ha i denne perioden av livet, hvor jeg skal studere utenlands, jeg bor på studenthybel og i tillegg til at jeg hverken har råd til å kjøpe den eller "drive" den. Den vakreste hunden jeg har sett i hele mitt liv er hunden til Benedicte som heter Freddie. Benedicte selv er jo rimelig hundeinteressert og jeg synes alltid det er gøy når hun forteller om dressur og ulike hundetyper og om hvor mye glede hennes hund gir henne. Jeg sitter bare og smiler bredt når jeg ser de skjønne bildene jeg tok av ham da jeg var hos Benedicte i påsken. Legger ut noen bilder, antar vel det er ok. :P Trykk på bildene for å se dem store.

Så jeg har tenkt en stund i det siste på hva slags hund jeg vil ha når jeg blir stor. Jeg er ganske sikker på at jeg vil ha en puddel, for det geniale med dem er at de ikke røyter. Det er rett og slett en veldig allright rase å ha, som både er intelligent og livlig. Freddie er en liten hund, som jo er veldig praktisk og kjekt, men for meg som er ganske høy og slikt tror jeg jeg vil trives med en som er litt større. Og jeg har alltid syntes svarte kongepudler er så flotte.

En sånn vil jeg ha! Hvilken holdning den har! :)

og i andre farger:

Jeg drømmer om å ha den hjemme sammen med meg, sitte i sofaen mens jeg leser eller ser på TV, leke med den, gå ut med den rundt der jeg bor og ha den med på turer. Det gjør meg helt gira å tenke på!

Nei, nå får jeg lese litt fransk. À bientôt!

Psykisk og fysisk alenetid

2010-05-23T20:01:00.009+02:00

Nå bare skriver jeg uten å tenke. Det gjelder bare å sette seg ned og få ned det jeg har i hodet. For det er ikke det at det er mangel på ting å si, tvert i mot, det har bare noe med roen, skrivingen som jeg ikke føler flyter. Jeg blir så fort misfornøyd med det jeg skriver med mindre jeg bruker mye tid på å gjøre det bra. Men jeg skal bare drite i det, for å si det som det er. Virker så mye mer vulgært å skrive det der enn å si det.

Det ble nesten en litt brå overgang her. Jeg har mange stunder alene, men da er det allikevel ofte en hel del mennesker rundt. Jeg kan jo si at jeg har en alenestund på en full lesesal. Eller når jeg står som sild i tønne på t-banen. For man isolerer seg jo i hodet. Jeg skaper ofte skillet mellom meg og menneskene, omgivelsene rundt. Det skjønner ikke at buddhismen kan se på dette skillet bare som en illusjon. For jeg føler jeg er mye alene på den måten, alene i hodet og bare i meg selv. Men nå var jeg fysisk alene og. Guillem er ute og klatrer, jeg var med mamma og spiste ute tidligere i dag og hun var også en stund her på hybelen og ikke engang Benedicte er i femte etasje.

Jeg som var timesvis alene på hybelen forrige høst blir nå rastløs når det er stille og tomt rundt meg. Man venner seg til å alltid ha noen å kunne prate med, i mitt tilfelle Guillem, og når han ikke er her blir det rart. Ikke alltid, men nå merket jeg det veldig. Jeg kjente at jeg ikke likte å være alene nå. Og det gjør meg bare redd, for hele min ungdomstid og til nå har jeg bestandig dyrket mine alenestunder og kveldene i min 7ende sans avsatt til alenetid. Det handler ikke om at jeg har blitt mer sosial, jeg har bare blitt vant til å sjelden ha flere timer alene her, noe som jeg ikke føler er dumt eller synd overhodet, nettopp fordi jeg er så utrolig glad i Guillems selskap. Og når han drar må jeg venne meg til å være alene igjen. Én ting er å venne seg til en forandring som ikke sitter så dypt, at det for eksempel var rart at min første nabo, tyskeren, plutselig flyttet, men dette overgår den type ting. For det vil bli så uutholdelig trist å aldri lenger møte Guillem på kjøkkenet om morgenen eller si god natt til ham her om kvelden, og jeg blir bare nødt til å være alene på hybelen, klar over de mange landegrensene han er fra meg...

Men jeg tror det vil løse seg det med å føle det rart å være alene. Alt handler om hva man er vant til. Det blir nok ikke bli noe problem i lengden, for jeg trives jo fremdeles godt i eget selskap. Jeg må bare børste litt støv av den verdien.

Tilbake etter bloggpause

2010-03-29T12:58:00.004+02:00

Etter en lang bloggpause har jeg lyst til å starte opp igjen å skrive. Det er lenge siden februar, da siste blogginnlegg er datert, og en del har hendt på to måneder. Min elskede morfar gikk bort i slutten av februar. Det var hardt å miste ham, jeg savner ham så voldsomt. Han var en så fantastisk morfar, og jeg får en følelse av panikk når jeg forstår at jeg aldri kan få prate med ham igjen. Men jeg har bare gode minner med ham og det gir meg glede å tenke på alt det fine vi har opplevd i fortiden, og gjennom det er han med oss hele tiden.

Jeg har også hatt kyssesyken som gjorde meg sengeliggende med store halssmerter, men heldigvis gikk det over på en uke og nå er jeg helt frisk. På studiene er det ikke mye å gjøre. Nå har jeg levert ex.phil-oppgaven min om fornuft i etikken og driver med litt grammatikk og oversettelse på fransken. Jeg angrer fryktelig på at jeg ikke tok et emne til denne våren, for eksempel semantikk og pragmatikk sånn for kos, men jeg visste jo ikke hvordan arbeidsmengden ville bli ved studiestart. Jeg er mye på hybelen min (kanskje for mye i en alder av 19?),og enten jeg er på Blindern eller andre steder, så lengter jeg nesten alltid litt hit. Spise noe godt, tenne lys, ligge på sengen å lese, se en film med Benedicte, pusle rundt og bare være her. Og det er hyggelig at Guillem og jeg bor på samme sted. Det blir til at man tilbringer mangfoldige timer sammen nesten hver eneste dag. Når disse dagene tar slutt på hybelen kommer jeg til å være så trist...

Det var en liten oppdatering. Og nå er bloggen igjen klar for tanker og betraktninger om Stort og smått.

Hva er det med morgenen?

2010-02-06T09:49:00.012+01:00

Hvor mange fantastiske morgenstunder har ikke jeg hatt opp igjennom livet mitt? I dag hadde jeg enda en! Jeg la meg sent i går etter en fantastisk kveld med matorgie på Benedictes hybel, med visshet om at det ville bli et mareritt å våkne fem timer etterpå for å besøke mine besteforeldre. Det var ikke helt avklart når vi skulle dra, om vi kunne dra fordi de kanskje ikke orket og så videre, så jeg var derfor nødt til å være noenlunde tidlig våken for å se hva det ble til. Mamma ringte og sa at det var bedre å dra neste helg i stedet. Så der var jeg spill våken allerede klokken åtte.

Hvis jeg ikke skulle opp hadde jeg sikkert sovet til tolv, gått i pysjen til to og dusjet klokken tre uten å foreta meg noen ting. Men nå i skrivende stund drikker jeg morgenkaffen, lytter til skjønne toner fra lullatone, leser fransk grammatikk og er klar for en mer produktiv og opplagt dag. Det er så ubeskrivelig vakkert her nå.

Så, ja, hva er det med morgenen? Jeg har en helt spesiell følelse på den tiden av døgnet. Det er noe med det å ha det fredelig rundt seg, se på dagens store muligheter og potensial, føle friheten og glede seg over dagen som holder på å begynne. Morgen er så positiv, så lett til sinns. Det smitter over på en selv.

Ingen morgen uten frokost - en sann glede etter dusjen.

Å tenke tilbake på fortidens morgenstunder gjør meg så til de grader nostalgisk og lengtende, så inderlig lengtende tilbake bare for noen øyeblikk. På ungdomsskolen måtte jeg gå en halvtime for å komme til skolen, og gåing om morgenen for meg gjør virkelig dagen. Hvor mange ganger så jeg ikke opp mot himmelen og månen tidlig tidlig, ble sugd opp i musikken min hvis rytme bena fulgte. Da jeg begynte på KG i Oslo ble morgenene enda mer ekstreme. Hver dag stod jeg opp 05.45 og jeg gikk til toget slagen 07.00. Det var de morgener hvor jeg ruslet ut av døren i knebukse, t-skjorte og en cardigan mot den ennå kjølige luften, fuglene kvitret vilt og himmelen over som lovte en solfylt, skyfri dag. Åhh, nå i mimringen kom jeg også plutselig på de to duene som så ofte satt broen jeg alltid gikk over. Jeg følte jeg hilste på dem hver morgen, det paret, og jeg gikk på motsatt side av rekkverket for ikke å skremme dem. Allerede før jeg kom meg på toget til Oslo hadde jeg hatt de største sanseopplevelser. På toget møtte jeg venner og da vi nærmet oss Oslo hadde vi utsikt ut over Oslo-fjorden og det fantastiske bildet, innrammet av togvinduet der tre, fire videregåendeelever satt, iblant med skolebøker eller bare pratet hverdagslig. De togturene var flotte, magiske om vinteren da strømledningene gnistet og snøen virvlet rundt hele toget, sprudlende da vi visste skoledagen var kort og noen ganger følte jeg nesten glade vibber selv fra medpassasjerene rundt de første dagene i sommerværet.

Så var det alle morgenritualene som der og da føltes kjedsommelige og som jeg ikke tenkte spesielt stort om, men som jeg nå idylliserer når jeg ser dem i helhet. Jeg pleide alltid sette radioen på Radio1 som det første jeg gjorde, så spiste jeg frokost på kjøkkenbordet, sovende, sammen med mamma og broren min. Jeg brukte lang tid på badet og enda lenger tid på å finne noen klær som kunne passe dagens humør. Da jeg gikk hendte det jeg vinket til mamma til vi ikke lenger så hverandre.

Mine morgener nå etter skolen er ikke like ekstreme. Jeg våkner svært sjelden før åtte og jeg får sjelden se en mørk morgen. En dag vil jeg stå opp klokken fem og gå tur eller den aller første t-banen som går og surfe rundt på transportnettet i hele Oslo i morgentimene.

Fine, fine følelser

2010-02-03T22:07:00.008+01:00

Jeg vil så gjerne skrive en liten stemningsrapport i dette øyeblikk. Jeg sitter her på min nylig ryddet hybel, er deilig trett, men passe våken til snart å begynne på en ny bok - "Hvor kommer virkeligheten fra" av Arne Næss. Og jeg sitter også i skrivende stund her og skuer mot katalaneren, Guillem, som er blant dem jeg deler kjøkken med her på Bjølsen. Jeg tar meg stadig i å sitte med sløvet blikk og smile drømmende mot ham. Han sitter på sengen min og leser. Jeg smiler og smiler akkurat nå! Jeg har ikke nevnt ham på bloggen før, det er dagboken min som har blitt foret med stoff i stedet, men jeg kan jo fortelle at vi er sammen og har vært det noen uker vel. Nå sitter han og småsynger på sangen fra sangen vi hører på. Åh, han er så flott og jeg er så glad og glad. Jeg har aldri vært ordentlig forelsket før, men nå er jeg altså det, og hvor godt det er!! Men jeg er allikevel ikke i en konstant smilende, leende og dansende sinnstemning. Det dukker fremdeles opp ting som får meg til å sitte mimikkløs på bussen, trekke øyenbrynene sammen nedover og bekymre meg. Men det er jo dét som gjør livet så überfantastisk!!!

Fra høytalerne mine nå kommer Adagio fra Brucks fiolinkonsert og jeg fylles bare av slik harmoni og fred i brystet. Nå skal jeg lese. Kanskje i armkroken til Guillem. (Han leser bloggen min, haha, gjennom en oversettelsesside. Håper ikke han synes det er rart jeg skriver slik om ham her. Pytt.)

Nyt denne hverdagskvelden!!!!

Drømmer om tidsregnskap

2010-01-31T23:51:00.004+01:00

Akkurat på samme måte som jeg skriver regnskap for å ha oversikt over hva pengene mine går til, skulle jeg ønske jeg kunne gjøre med tiden. Den bare går fortere og fortere, helt ut av styring og den ene uken er ferdig før jeg knapt føler den har begynt. Som pengene lett forvinner, forsvinner også tiden, og lite er det jeg kan gjøre for å kontrollere den. Men jeg kan jo i det minste være mer bevisst på hvordan det er det jeg bruker tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne ha detaljert beskrevet hva jeg gjør og tenker hvert minutt, hver time, hver dag. Om fem minutter er det 1. februar. Allerede. Akk. Som faren min sier i blant: "Livet er som å spise suppe med gaffel. Du må slurpe fort for å få noe med deg." Ha en fin kommende uke! Heng i! Måtte tiden gå sakte!

Ut

2010-01-30T11:59:00.006+01:00

Greit, nå blogger jeg. Jeg har savnet det grenseløst om dagen! Det er hundrevis av ting jeg ønsker å få satt ord på og jeg savner intenst å forevige øyeblikk jeg har hatt i løpet av en dag og dager i sin helhet. Dagboken min er skrevet ut, så nå har jeg overhodet ikke noe sted å skrive ned noe.

Sitter på hybelen min nå, fremdeles i pysj og er på slutten av en liten forkjølelse. Godt å ha noen dager med total latskap innendørs, men jeg kan virkelig ikke fordra følelsen av å være såå ineffektiv som jeg er. Det gjelder faktisk ikke bare disse dagene, men jeg frykter at jeg bare blir mer og mer lat. Og i mitt liv og for meg selv er latskap det jeg frykter mest. Jeg elsker å slappe av, kose meg og ikke være så sinnsykt produktiv hele tiden, men når det nesten blir sånn at jeg ikke gjør annet - da blir jeg stresset og nedtrykt. Jeg må finne snart en balanse mellom avslapning og pur latskap. Når jeg er på universitetet prøver jeg å være effektiv fordi jeg vil fortest mulig hjem. Jeg vil blogge, men jeg gjør jo knapt det. Jeg leser, men liksom ikke nok. Det bør være ryddigere her, men jeg orker ikke. Må planlegge Frankrike-turen min. Hm, wow, nå i dette sekund fikk jeg en liten oppvåkning. Ikke sitt her og klag, da, Elisabeth! Jeg må komme meg ut, gå en tur, ta problemet i egne hender. Jeg har en altfor lang stund blitt levd, fremfor å leve. Guri land, ikke rart jeg gror fast i latskapen når jeg ikke aktivt søker etter impulser utenfra. Det er impulsene som er får en til å drive litt fremover iblant, er det ikke det? Jeg må ut nå. Først dusje fort!!

Kommer tilbake til dette senere.

Tid for ny header

2010-01-12T13:38:00.005+01:00

Den forrige headeren passet bare ikke med sinnstemningen min lenger. Føler det ikke sånn lenger at jeg bare sitter alene på en benk og stirrer inn i tåke. Spørsmålene om eksistensen gnager ikke hardt i meg nå som det gjorde i høst. Jeg er rett og slett bare dypt fornøyd og føler jeg lever så intenst som en hverdag tillater. I dag fikk jeg klippet håret mitt hos frisøren på Blindern, og for første gang på mange år ville jeg overhodet ikke hjem å vaske håret med en gang etterpå. Det ser så fint og friskt ut nå med mer volum og fin lengde. Sist gang jeg klippet håret var i mars i fjor, så det var jo sannelig på tide. Da jeg var på vei hjem og gikk ut fra t-banen i Nydalen skinte solen så perfekt, og med herlige, heeerlige følelser fra Gypsy av Fleetwood Mac på iPoden smilte jeg brede smil og ruslet rolig mot hybelen. Jeg føler jeg har sjelefred nå, kombinert med mye energi.

I går hadde jeg også virkelig et Øyeblikk (det er mange av dem om dagen!). Jeg hadde Jenni og Marianne på middag (ikke fullt så fancy i går med tomatsuppe og hvitløksbaguetter..) og vi satt lenge og pratet rundt livene våre og denne Lykken. Vi sa alle sammen at ja, i livet nå, har vi det perfekt. Og så - rett ut fra bakgrunnsmusikken fra rommet mitt sang Sheryl Crow "If it makes you happyyyyyy". Det var et filmøyeblikk rett og slett.

Salat til middag, styrketrening og godteriorgie etterpå

2010-01-04T21:08:00.006+01:00

Dette var middagen min i dag. Typisk januar, hva? Så flink og from. Men jeg synes jo salat til middag er utroolig godt. Jeg liker ikke cherrytomater, ikke tomat i det hele tatt, men for å prøve å begynne å like det kjøpte jeg tomater i dag og puttet i salaten. Det gikk ned, går vel bedre neste gang. Etter en effektiv og konsentrert studiedag på en helt tom lesesal (det var godt, men litt trist å ikke ha noen å betrakte), var det godt å bevege seg litt med 45 minutters styrketrening på Studentidretten. Jeg kjenner meg selv nesten ikke selv igjen. Eller jo, det gjør jeg. For her sitter jeg og mesker meg med godteri. Sjokoladepålegg på knekkebrød, salte vepsebol og marsipanpølser i lange baner som var på tilbud på Ica. Dere skulle ha vært i mitt sted nå.

Sov godt!

En riktig så fin start på 2010

2010-01-03T22:01:00.003+01:00

Dagene etter nyttårsaften har vært så fine. Jeg har trent godt, sovet lenge og dypt, hørt mye på høy og heftig bra musikk, møtt venner, studert litt til eksamenen jeg har om én uke i morgen ,vasket, ryddet og hatt det fint rundt meg.

I dag har vært en nydelig dag! Klokken halv tolv møttes jeg, Lise, Benedicte og Johanne for å gå på Tullins café. Så koselig der! Vi satt lenge og vel og pratet og fjaset som bare vi kan. Etter at Lise måtte gå tok vi en trikketur til Kjelsås, og derfra dro vi rett til min hybel hvor vi igjen hadde en fin stund med hverandre, musikk, prat, herlig latter og vår humor. Åh, jeg elsker å få dem til hybelen min og jeg elsker også å prøve å varte opp litt. I dag lagde jeg middag til Johanne og meg, en form for laksepasta, og hun spurte meg hvor jeg fikk det fra! Utrolig! Jeg føler meg ikke helt stø i matlagning, så når folk gir meg komplimenter på det blir jeg noe så innmari glad og stolt over å få det til.

MMMM, det smaker kjempegodt, synes Johanne. På Tullins.

Fremragende holdning vi har her

Benedicte og latten hun aldri blir lei av

Fullkornpasta, laksefilet, olivenolje og litt ostedryss. Jeg har spist dette så ekstremt mye i det siste.

Hihi, etter en finfin dag og uke er det ingen ting som å ta en ansiktsmaske før en går til sengs. Nå skal jeg lese i boken "Spis, elsk, lev" til jeg skal sove. Natta, kjære dere som leser!

Dagens sanger: Fireflies av Owl City og In For The Kill av La Roux. Heftige eargasms!

Første blogginnlegg i 2010. Godt nyttår!

2010-01-01T01:52:00.005+01:00

Litt lame dette, men jeg logget inn på bloggen min på laptopen som står på bordet her jeg sitter på nyttårsaften, etter klokken tolv. Det er en fin stund. Alle sitter i sofaen og småprater, ler litt, noen ser ut i luften, Benedicte ligger med pledd over seg og lukker øynene på Marit sin skulder. Jeg lurer på hva hun tenker på. Johanne sitter og ser rundt seg, er nok litt trett... Nå lukker a øya.

Akkurat klokken tolv stod jeg og vennene mine i trappen med retning mot Rådhusplassen. Vi klemte, drakk champagne, så på million-fyrverkeriet til kommunen, hadde stjerneskudd og tenkte på stort og smått, lo og sa vi var veldig glade i hverandre. Jeg er så heldig med mine venner.

Nå spiller Michael Jacksons "Man in the Mirror" i rommet. "I'm starting with the man in the mirror. If you wanna make the world a better place, take a look at yourself and then make a change". Det tenker jeg er viktig for 2010. På alle områder egentlig. Om seg selv, og om saker som miljø for eksempel.

Snart skal Johanne, Lise, Benedicte og jeg gå til Bjølsen for å overnatte der. Det blir koselig! :)

Dette var bare en liten stemningsrapport for meg.

GODT NYTTÅR! :-D

Når klokken slår 00.00 31 desember 2009....

2009-12-30T19:35:00.005+01:00

Jeg må bare få ned det viktigste jeg tenker når det kommer til mine nyttårsforsetter for 2010. Etter mye tenking på tidligere forsetter, hva jeg har oppnådd gjennom årene, status nå med hensyn til elementer jeg enten ønsker mer eller mindre av i livet, litt tanker rundt ønsker for fremtiden og hvordan jeg skal få det til og så videre, så kom den godeste tanken jeg noen gang har tenkt om meg selv, til meg selv. Den snilleste tanke, enn skikkelig venn-med-seg-selv-tanke, og det var egentlig bare: "Fortsett sånn". Ja, fortsett sånn Elisabeth, sier jeg til meg selv. Nikket liksom anerkjennende til meg selv. Klappet meg på skulderen. Det er det det står om i alle feel good-blader og selvhjelpsbøker: Vær din egen venn! (Synd at det høres så teit ut å si det, men det gjør livet så mye bedre.) Jeg er så langt fra perfekt, men (det er kanskje jeg som bare begynner å bli mer aksepterende? Det har jeg hørt kommer med alderen) alt går liksom i en så god retning. Jeg får gjort mer av det jeg vil, jeg blir litt flinkere til ting (jeg nevner i fleng; klare å få potetene og resten av middagen ferdig samtidig, vaske speilet sånn at det faktisk ser renere ut etter at jeg har vasket det, beregne hvor mye klær jeg faktisk kan få plass til i en vaskemaskin, vaske opp effektivt og våkne når jeg planlegger om morgenen. Og andre ting som å trene, spare mye penger, lage meg middager som jeg synes er gode og studere godt, ting jeg bekymret meg for om jeg ville få til bra alene på hybel i Oslo, går over all forventning. Litt etter litt blir man også en litt bedre person. Et litt bedre medmenneske rett og slett, og når man beveger seg i de retninger, eller prøver, så synes jeg tross alt dét er viktigere enn å forbedre sine støvsugingsvaner.) og jeg er fornøyd med slik jeg har det. (Haha, der ble parentesene hele avsnittet!)

Men jeg vil aldri noensinne si meg helt fornøyd, for det er vanvittig gøy og interessant å ha livet og seg selv som et prosjekt. Så her kommer noen av mine fine, lystbetonte nyttårsforsetter for 2010 som vil gi meg et enda mer glede og livslyst:

Bruke mindre tid på dataen og mer tid på ting jeg elsker og ting jeg ønsker å gjøre mer av
Eksperimentere mer på kjøkkenet! På tide å utvide mine gastronomiske horisonter.
Trene hardere. Oh yess! :-D
Lese mer. Som jeg elsker å lese bok etter bok i mine leseperioder, men så kommer disse tidene for ofte hvor jeg bare ikke leser én skjønnlitterær side. Jeg ønsker seriøst å lese mer i 2010. Det gir meg mye, man må bare finne litt roen og sette seg ned.

Og da det siste, viktigste forsettet slik jeg føler det akkurat nå: Fortsett sånn!

Kvasiprat-quote

2009-12-30T08:46:00.004+01:00

Haha, dagens Kvasiprat-quote på høyre side der er: 'Life to me is a journey - you never know what may be your next destination' Passet jo litt godt sammen med det forrige innlegget. En annen vri med bruk av det samme bildet som jeg liker godt er : "Finding yourself is not a destination - it's a journey."

Da fikk vi dagens kvasifilosofi i dag og! :-D
Ha en innholdsrik dag!

Gros bisous

Tanker om årsskiftet

2009-12-29T16:57:00.016+01:00

Musikken står på for fullt her i rommet og jeg vasker badet, rydder i klesskapet og tørker støv så klutene fyker! Helt på slutten av året er det riktig fint å vaske grundig og iherdig, for da kan jeg begynne 2010 (Jeg sier fremdeles totusenogti, men jeg innser jo at tjueti vil bli standard benevning av det nye året etterhvert... =/ ) med en plettfri hybel, klar for intens leving.

For meg har årsskiftet mildt sagt stor symbolsk verdi. Det er ikke bare desember som blir til januar, ikke bare slutten av en måned og starten på den neste. For meg er det et Nytt År. Jeg kjenner det er litt vanskelig å formidle eksakt hva jeg tenker, men detr virkelig store følelser. Det er som om 00.00 31 desember knytter sammen fortiden og fremtiden. Det gjør jo hvert øyeblikk, men når man går over til et nytt år, markert med glitter og spraking over hele himmelen, blir det et minutt så sterkt og så stort og ekstra betydningsfullt. Og ikke minst fremmer årsskiftet viktige tanker om Livet, som jeg jo må si egentlig er min aller største interesse. Det hadde vært interessant å høre noen tanker fra leserne mine på dette. Hva tenker du rundt et årsskifte?

Det føles så skrekkelig oppbrukt å si, men det nye året er jo ny start, nye muligheter. Vi begynner på en ny kalender, et nytt bilde, og vi aner ikke hva som kommer. Jeg blir helt beruset av tanken. Det er så mye jeg ser frem til i 2010. Et semester til på Blindern med fransk og nå også Ex.Phil blir så givende (kan ikke få sagt det nok at jeg eeelsker å studere og være student!) og interessant. Jeg ser så sinnsykt frem til alle månedene, årstidsskiftet vinter-vår, forelesningene, festene, nettene, alle menneskene, musikken, bøkene, opplevelsene, alle mine intense følelser, både smilene og tårene, dagene her på hybelen med alle som bor her nå, det siste halvåret jeg nok har akkurat denne hybelen. Jeg gleder meg rett og slett til å bare leve. Jeg føler jeg finner ut litt mer om livet nesten hver uke, men kanskje finner jeg ut mest om meg selv. Om mine ønsker, mine holdninger, verdier og jeg kjenner at jeg utvikler meg i det jeg føler er en god retning.

Etter vårhalvåret på universitetet i Oslo kommer enda en sommer og jeg har tro på at det blir en bra sommer med verdens beste sommerjobb på Sommerskolen og fine reiser. Og så kommer høsten. Jeg vet ennå ikke hva jeg gjør høsten 2010. Hmm. Det er selvfølgelig veldig spennende, men også fryktelig vanskelig å vite at jeg faktisk måtte ta et valg. Og det er jo dét som nesten er mitt problem, alle mulighetene. Og at ett valg er med på å utelukke et annet. Hva jeg velger vil forme meg og kanskje også resten av livet. Det er til å få eksistensiell angst av! Men denne angsten bidrar jo igjen til reorientering, gir mulighet til å se livet på nye måter og gjør en mer reflektert. Så det er først og fremst med positive tanker jeg gleder meg til 2010, men jeg vet også at jeg har noen veldig triste hendelser i vente i det kommende året. Men slik er det jo å være menneske.

Generelt sett elsker jeg denne tiden rett før januar. Jeg snur meg rundt og bak meg betrakter jeg de tolv ulike delene av året som straks er ferdig og jeg minnes spesielt godt noen av Periodene og Øyeblikkene. Noen perioder var så fulle av livsgnist og glede av det nærmest rant over, og kanskje som en reaksjon på dette kom det perioder (også med enorm livsgnist, de bare utarter seg helt annerledes) med tenkerynker, større, mer deprimerende spørsmål om denne eksistensen her, gråterekorder og mørkere syn på ting. Men helheten i året - som jeg alltid kommer frem til- er så rik. Og det er på dét grunnlaget kan jeg si jeg er lykkelig. Jeg kjenner meg veldig lykkelig nå.

Flyt av dimensjoner på ski

2009-12-27T17:23:00.012+01:00

Det er mer snø enn aldri før og jeg jubler over et skiføre så uklanderlig og vakkert. Å gå på ski har blitt en av mine største lidenskaper i livet. Det er utrolig at jeg fant det ut først i fjor etter at jeg fikk ski i julegave. Jeg lurer ofte på hvilke nye interesser og lidenskaper som vi komme til meg i fremtiden...

Jeg får absolutt flyt av å gå på ski. Store opplevelser og glødende følelser. Får bare ikke nok av de harde bakkene oppover med fiskeben, de rette strekningene hvor jeg kan lange ut, bruke hele kroppen og ha stor og bestemt kraft i armene for å gå enda litt raskere og ikke minst bakkene som får meg til å føle meg mer levende enn noensinne, fokusert og så enormt i nuet, med kulden som skarpt strammer hudet i ansiktet, vinden som føler hele kroppen min og luften, luften som blir til ett med meg, og jeg bare suser raskt og fantastisk nedover i skogen, pittoresk og perfekt, jeg foroverlent med god bøy i knærne og bredere smil enn noen annen skiløper.

Ord strekker bare ikke til for å beskrive slike opplevelser.

Winter Wonderland

2009-12-26T21:12:00.012+01:00

Perfekt vær, perfekt luft, perfekt tid, perfekt himmel, perfekt utsikt, perfekt stemning, perfekt perfekt perfekt tur fra mormor og morfar og ned til Drammen sentrum i ettermiddag. Eyegasms hvorhen jeg så. Å lykke!!!

1. juledag og første skitur

2009-12-25T15:42:00.005+01:00

Jeg har tatt et varmt og godt bad etter min første skitur i år. Det var skjønt å lange ut i perfekt føre, med perfekt smøring og bare stoppe opp innimellom å se snøen legge seg som bløte dyner i skogen rundt skisporet. Når jeg ikke hadde noen foran eller bak meg jeg spiste jeg snø. Og jeg gikk opp bakkene for så å suse ned fra toppen. Jeg følte jeg var reneste Marit Bjørgen.

Nå sitter jeg i den brune, slitte skinnstolen jeg har etter bestefar på rommet hos pappa. Hører på musikk, leser og tenker... Og jeg hadde en flott julaften i går!

Gleder meg til å skrive om mange ting på mandag!

Gledesfølelser

2009-12-20T22:12:00.003+01:00

Jeg føler at jeg den siste tiden har hatt så mye jeg ville skrive at jeg ikke har visst hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal prioritere, og da ble det plutselig ikke noen innlegg i det hele tatt.. Helgen har vært så fantastisk på alle måter! :-D Hybelfest på fredag, helt fantastisk, KGs julesangaften lørdag kveld etterfulgt av innflytningsfest på Jenni før søndag, som har vært en fin dag. Jeg er trett og har stram, men lystbetont agenda i morgen. Må legge meg snart.

Jeg sitter og høres på Ennio Morricone, prøver å konsentrere meg om å skrive julekort og sitter bare og smiler alene. Jeg har det så sinnsykt bra for tiden!!!!

Hybeldekorasjon

2009-12-13T12:31:00.015+01:00

Å pusle rundt på rommet med ting gir meg stor glede! Det kan være å rydde ting på plass, lage nye systemer, arkivere, ommøblere og ha sånne små prosjekter. Her en kveld byttet jeg bare plass på pynten, og jeg synes det ble riktig så fint!

Lykten fikk jeg av mormor og morfar i forrige uke

Elsker disse bokstøttene jeg kjøpte på Urban Outfitters i London i sommer

Jeg digger den lille lekebilen her. For et par uker siden nå snakket jeg litt med en eldre finsk mann på bussen. Et noe lurvete ytre, men veldig hyggelig. Vi snakket om musikk og at Oslo er så liten. Da han skulle gå av bussen tok han opp denne lille bilen fra sekken og gav den til meg. Et raskt hadet og så gikk han av. Jeg rakk ikke engang takke, men smilte bredt. De andre menneskene på bussen så litt rart på meg. Jeg måtte bare smile. Han gav den i hvert fall til riktig person - jeg synes jo sånt er helt genialt! Et eksempel til etterfølgelse, tenker jeg, når jeg i fremtiden er på mine reiser.

Slik ser det ut her jeg sitter i denne stund. Eksamenslesing...

Kjæreste Ullevål hageby

2009-12-11T17:20:00.005+01:00

MMMMMMMMMMMMMMM!!!!!

Idyll på vei hjem fra Blindern i dag! Det var sikkert en måned siden jeg sist hadde vandret i Ullevål hageby. Med andre ord var det på tide med gjenforening. Jeg gav meg selv noen gode grunner til å dra tidlig fra lesesalen, gikk målrettet og begeistret til Plaza bakeri på Damplassen og kjøpte gulrotkake og stor varm sjokolade to go. Der jeg ruslet rundt, uten iPod denne gangen, så på de fine husene, betraktet de mange, nakne trærne og og følte sinnsro og glede bare ved å være.

Chit-chat

2009-12-11T09:57:00.000+01:00

Den første eksamen jeg hadde gikk veldig bra. Så bra at jeg ble helt dårlig etterpå. Nå derimot, over ti dager senere, føler jeg meg i knallform igjen og leser til eksamen jeg har i fransk grammatikk på tirsdag. I dette øyeblikk sitter jeg på Sophus Bugge-lesesalen på Blindern og er max ukonsentrert. Jeg gjør én liten oppgave og går på google og søker på noe annet. Tusen nettsider som har julekalendere, brakbillige flybilletter, jeg leser om reisedestinasjoner, work and study-abroad-programmer, oppskrifter, julegavetips og tråler meg gjennom utallige klesbutikkers salg og nyheter. Men d'ække no' stress, for jeg har tross alt hele helgen og mandag å lese på.

I ettermiddag og kveld skal jeg trene Bosu balanse på Studentidretten, jeg planlegger å bake serinakaker og pusle rundt med ting på rommet (I går kveld startet jeg nemlig med redekorering av hybelen! Jeg fikk ikke lagt meg før 03.00 fordi jeg var så gira. Bilder kommer, det har blitt kjempefint!!) og lese skjønnlitteratur. Eller så gjør jeg ingen av delene og drar på foredrag på et buddhistsenter i Oslo med tittelen «Liv med mening - buddhisme i Vesten».

Julestemningen er rimelig fraværende, men etter eksamen på tirsdag skal jeg dyrke jul. Det var en liten oppdatering fra meg. Håper å få blogget en del fremover, jeg føler jeg har mange ideer nå!

Klar til dyst

2009-11-29T20:35:00.002+01:00

I morgen har jeg eksamen i lingvistikk. Min aller første universitetseksamen. Jeg er spent, på hele situasjonen og på oppgavene jeg skal få. Stoffet kan jeg veldig godt nå etter iherdig lesing og pugging, og jeg elsker virkelig temaene! Noe av det mest interessante har vært innføringskapitlene om semantikk og pragmatikk. Det er noe jeg faktisk har lyst til å studere nærmere og ta et eget emne om. Men, det er på tide å legge seg nå. Jeg har så godt som ikke lest noe i dag, så jeg skal bare ta en siste liten titt på boka før jeg sovner. :)

Ha en fin mandag i morgen! Rart, jeg føler det er onsdag i dag eller noe.

(Og kvelden på hybelen har vært flott!! For første gang har absolutt alle vært samlet her, og vi har snakket og snakket snakket og ledd!!! Jeg bor på verdens beste sted!!!)

Når man våkner til julemusikk

2009-11-26T17:52:00.008+01:00

Hver morgen våkner jeg til musikk fra iPoden som er koblet til høytalerne mine. Ofte blir det bare enda vanskeligere og hardere å stå opp, for hvilken følelse det er å lytte til den beste musikk som det første jeg gjør om morgenen!

I dag tidlig, klokken halv sju, var det julespillelisten min som vekket meg, i reneste harmoni og glede. Og jeg måtte heller ikke opp med en gang fordi jeg skulle ha en lesedag hjemme. (I går la jeg dataen i en skuff ute på kjøkkenet, og fikk jeg gjort så mye! Skal begynne med det fast! :-) ) Jeg tasset ut på kjøkkenet i pysj og morgenkåpe og traktet morgenkaffen. Så la jeg meg i sengen igjen med Mummi-julekoppen min, julemusikk og leste en halvtimes tid. Idyll!

Nerdy days

2009-11-25T19:01:00.006+01:00

Den siste uken har jeg gått utrolig opp i studiene og det er så fantastisk!! Fem dager til første eksamen nå, og jeg leser ca. syv timer effektivt hver dag. Og jeg stresser heller ikke så mye med det. Pugger, leser og gjør oppgaver og det raser virkelig avgårde. Selv hvor teit det høres ut synes jeg liksom disse dagene føles actionsfylte. Jeg er så konsentrert, innstilt på studiene og jeg sover godt og mye og jeg spiser masse sunt! (Bortsett fra på mandag da jeg slukte 250 gram melkesjokolade på ti minutter på lesesalen. Hoho!) Nå skal jeg lage lapper med begreper og henge rundt omkring på hybelen. Elsker å få studieflyt!!!

8-)

Naturens gang

2009-11-22T09:29:00.006+01:00

Jeg har likt å følge med på hvordan treet utenfor vinduet mitt har forandret seg gjennom månedene. Et konkret tegn på tiden som går. Om en del år er det rynkene som vil minne meg på det samme. De tar etterhvert over for kvisene, som ser ut til å bli færre. Det er nå en gang sånn at forandringene i fjeset bare går én vei, men treet - det vil alltid gjenoppta sin ungdommelighet og bli like grønt og frodig som det var før vinterhalvåret.

Takk for sist! (Møtet med solen igjen)

2009-11-21T10:09:00.011+01:00

Toppen av Bjølsen i sollys, tatt fra vinduet mitt.

Når var det vi så solen sist? I uker har vi følt oss like grå og tomme som skyene over, som har ligget som tett aluminiumsfolie rundt hverdagen. Tankene har steget ut av hodet og opp til de ugjennomtrengelige skyene, men har blitt stoppet og kastet ned igjen og skapt vakuum under det grå laget. Men i dag våknet jeg halv ti, jeg gikk ut på kjøkkenet for å sette på vann til kakaoen og borte ved sofaene og TV-en, gjennom de sammentrukne, sennepsgule gardinene ante jeg noe jeg kjente at jeg savnet. Jeg kunne se en stripe av det jeg husket som sollys. Jeg gikk rett bort til vinduet og dro gardinene raskt fra hverandre med en stor bevegelse, slik man gjør pompøst på film. Ja, himmelen var klar og skylokket var borte. Nå kunne tankene igjen få flakse helt til universets ender. Solen skinte mot huset på motsatt side og treet tomt for blader ble så mye vakrere, nesten majestetisk mot det blå. Jeg satte på høy klassisk musikk for å gjøre morgenen komplett, enda mer harmonisk og fin.

I dag vil jeg på stevnemøte med solen på en benk.

God lørdag!

Litt lammet av emosjoner i dag

2009-11-19T16:38:00.010+01:00

Man har ofte hørt om sterke kvinner. Kvinner som står på, som ikke lar følelsene deres ta fullstendig overhånd og de fungerer greit selv om de ikke har det lett. Det er et ideal. Jeg opplever ikke meg selv som så sterk. I hverdagen går det jo bra, men når det er noe annet som plutselig kommer, noe jeg ikke har kontroll over, da setter jeg meg bare ned og hulker. Sånn som i dag. Det var trist å være hos mormor og morfar og se de blir svakere og svakere, og spesielt morfar som plutselig har blitt så dårlig bare på noen uker. Mange praktiske ting måtte gjøres og det krevde litt innsats, men jeg ville bare sitte å gråte. Jeg klarer ikke å brette opp ermene og skyve tankene unna og tenke positivt, tenke at det er bra situasjonen i hvert fall ikke er verre.

Det er mange ting i fremtiden som kommer til å bli trist, og som jeg blir nødt til å hanskes med som en voksen person. Å stoppe verden rundt seg i motløshet og tårer har aldri hjulpet noen. Ikke en selv heller, selv om jeg synes det er viktig å uttrykke sine følelser. Det ligger jo noe styrke i det òg. Men jeg er enda ung og sterk blir man kanskje med årene, gjennom det man opplever. Jeg synes i hvert fall jeg har gode rollemodeller.

Mitt personlige soundtrack for Høsten 2009

2009-11-18T20:37:00.013+01:00

Her er spillelisten Høsten 2009. Dette er sangene som er blitt akkurat denne høstens soundtrack. De passer til mine melankolske høstfølelser, min flommende glede, de har vært med meg på høstturer i området, jeg har hørt noen av dem live og nådd nye høyder, et par har bare blitt spilt i bakgrunnen på fest, men har alt å si for hvordan jeg husker kvelden nå og sangene utgjør sammen Lyden av mine første måneder som student i Oslo og alt jeg har følt og opplevd i høst.

Selv om jeg ikke har mulighet til å laste ned musikk fra universitetsnettet har jeg fått flere musikalske opplevelser både med nye og gamle sanger. Og Spotify er en velsignelse. Jenni har også gitt meg en minnepenn med masse ny musikk jeg legger til litt etter litt. Her er listen. Jeg anbefaler selvfølgelig alt på det varmeste!

Something Pretty - Patrick Park
Pourquoi Pas - Joe Dassin
Quiet - Lights
Danse avec moi - Kosmonova
Sancta Maria - Katherine Jenkins
The Radio Has Expressed Concern About - Superfamily
Jenter - Di derre
Børs cafe - Di derre
Faren til Ivar - Di derre

We Are Golden - Mika
Good Girl Gone - Mika
Help I'm Alive - Metric
(Håh, briljant!)

Halo - Kate Havnevik
Kaleidoscope - Kate Havnevik

Don't Stop Me Now - Queen
(Denne sangen er i kategorien Går Aldri Lei, så jeg har etterhvert fått en del øyeblikk jeg forbinder med den. I høst fikk jeg altså et til for noen helger siden. Husker også så godt da jeg satt i vinduskarmen i fjerde etasje i gamlebygget på KG med denne på MP3-spilleren en gang i mai/juni i 2007. Jeg hadde droppet noen timer på morgenen for å sitte barnevakt i Oslo, og da jeg kom tilbake til skolen satte jeg meg i vinduskarmet og så på utsikten mot takene på Bislett mens jeg ventet på at timen skulle slutte.)

Somebody to Love - Queen
Hodet over vannet - Morten Abel & Prepple

Music is a Princess - Prefab Sprout
(Et band jeg fikk vite om først i høst. Det siste albumet deres, Let's Change the World With Music, er virkelig bra!)

God Watch Over You - Prefab Sprout
Sweet Gospel Music - Prefab Sprout
Back to the 80s- Aqua
(Ja, når jeg var på konsert med dem ble det er real, engergisk Aqua-periode)
Live Fast - Die Young - Aqua

The Bandstand - a-ha
(a-ha har vært en av de største desidert største artistene mine denne høsten, og det ble ikke akkurat noe mindre jeg hørte på dem etter konserten)

The Living Daylight - a-ha
(En sang jeg ikke hadde hørt så mye på før konserten, men som jeg nå forguder. Alle var med og sang på denne i Spektrum.)

Shadowside - a-ha

Train of Thought - a-ha
(Vanvittig eargasm på 1:58. )

I'd Give My Life For You - Lea Salonga
All the Lost Tomorrows- Malena Ernman
(Hvilken artist! Og hvilke sanger hun synger. Jeg husker hun var den første artisten jeg hørte på etter at jeg hadde hatt svineinfluensa i september og det ble så ekstra intenst.)

Min plats på jorden - Malena Ernman

Og når desember kommer skal julespillelisten synge i veggene!!

Snikksnakk

2009-11-17T21:47:00.005+01:00

Nå er det en stund siden jeg har blogget. Har hverken følt ordene i fingrene eller bloggideene i hodet. Og jeg har ikke gjort så fryktelig mye siden sist, annet enn å trene litt, lage god mat, vært hjemme sist helg og kost meg med mamma og pappa. Det er helt fantastisk å komme hjem. På lørdag lå jeg bare på sofaen hele kvelden, så avslappende og hyggelig, og så på TV, leste, pratet og spiste. Det er først når jeg kommer inn i andre hus at jeg merker at det er litt trangt på hybelen. Jeg hadde ikke tenkt på det selv, men så var det noen som spurte om jeg ikke følte det var litt dårlig plass her, og sannelig kunne jeg kjenne det litt når jeg sammenlignet det med hjemme. Men jeg ville ikke ha bodd noe annet sted enn her, for jeg elsker disse kvadratene og generelt hele bosituasjonen på Bjølsen. :)

I morgen klokken åtte skal jeg på Flow-time på studentidretten i Nydalen. (Drop-in power yoga som baseres på dynamiske yogaøvelser, stretching og styrkeøvelser.) Herlig at det er så kort vei dit. Jeg skal bare stå opp, spise et knekkebrød og rusle tidlig bort. Planen i morgen er å sitte på lesesalen til 20.00. Jeg skal ta noen tidligere eksamensoppgaver i fransk grammatikk og løse dem som om det var eksamen, pugge en del fra syntaksen og gjøre oppgaver, lese nærmere på kapittelet om språkendring og lese mer fransk fonologi. Nå som jeg leser mye og er herlig konsentrert, elsker jeg det jeg studerer! Jeg ser at jeg har lært så enormt mye denne høsten og pensumet i alle emnene blir en slags helhet og det blir så interessant. Godt å føle!

Har noen blogginnlegg jeg har kladdet litt på som jeg skal gjøre ferdig, og som jeg kan poste en av de nærmeste dagene. Nå skal jeg legge meg! Natta!

Eargasms i fleng

2009-11-10T09:37:00.006+01:00

Åhåå!!! a-ha-konserten i Oslo spektrum sist lørdag var en opplevelse uten like!!! Setlisten jeg hadde sett på i forkant var ikke egentlig som jeg hadde håpet, men konserten var helt genial selv om det var flere sanger fra det nye albumet deres jeg ikke hadde hørt skikkelig før. Det var veldig bra å ha sitteplasser og. Man får annen type konsertopplevelse, men jeg føler jeg fikk konsentrert meg så mye mer om musikken. Når man står i massen foran scenen drukner alt litt i andres stemmer, folks knuff og varme kropper. Allikevel skulle jeg gjerne ha sett bandet bedre og hoppet og klappet mer. Morten Harkets stemme var bare den mest fantastiske, med et så imponerende register som han jo er kjent for, men på filmene mine her høres han dessverre ikke like bra ut...Men verdt en lytt uansett! Åh, vil på en av avslutningskonsertene deres... <3

Vasking, eksamensperiode og sunn mat

2009-11-09T23:18:00.005+01:00

Jeg skulle ønske jeg kunne elske grønnsaker og alt det der. Men det er dessert som ligger mitt hjerte nærmest. Frem til jul skal jeg kjempe i mot... (Jaja, dette gjelder ukedagene!! I helgen kan jeg meske meg! )

I hele kveld har jeg og spanjolen her vasket og fikset fellesrommet. Jeg har aldri sett det ryddigere og finere! Mens jeg var i siget støvsuget jeg og vasket min egen hybel grundig og. Nå er det fint her og jeg skal legge meg straks. Blogger i morgen om en overjordisk bra aha-konsert på lørdag og diverse annet.

Eksamensperioden er kommet nå, og jeg gjør alt jeg kan for å være skjerpet og konsentrert på lesesalen hele dagen, men det er ikke lett. I dag begynte jeg også på planer om et bedre kosthold. På butikken i dag handlet jeg gulrøtter, salat, brokkoli, appelsinjuice og tran. Til middag spiste jeg laksefilet, potet og raspet gulrøtter. Jeg skal prøøve alt jeg kan å holde det slik en stund. Men typisk meg om jeg sprekker i morgen og jafser i meg en krokanrull på forelesning.

Snö

2009-11-05T22:12:00.006+01:00

Hei, dere! Over en uke siden nå. Her kommer en liten oppdatering igjen.

Ah, denne dagen var vært riktig fin. Været var skjønt og kulden vennlig. Det er virkelig en glede å ta på seg skjerf om morgenen! Selv om Benedicte var hos meg til i ett/to-tiden i går natt, våknet jeg ikke altfor trett i dag, klar for å jogge med Kristoffer på hybelen her. Deilig å komme seg ut tidlig, med store snøfnugg dansende i vinden omkring meg og jeg fikk en vidunderlig start på dagen. Litt mindre gøy var det med min dårlige kondisjon. Jeg må seriøst trene mer. Neste uke begynner jeg også på'n igjen med planer om et sunnere kosthold. De siste ukene har jeg bare stappet i meg alt mulig tull uten å tenke og jeg trenger fisk, mer grønnsaker og tran. Første eksamen er om mindre enn en måned nå, så det vil være godt og lurt.

Jeg har vært med kollokvie-gruppen, hatt kaffepause med mamma, og jeg har lest og studert effektivt i dag, noe som var på tide. Jeg har slitt en stund med konsentrasjonsvansker midt på dagen med en full lesesal, men nå tror jeg jeg har funnet ut hva jeg må gjøre. Jeg må sitte på lesesalen mellom 16.00 og 20.00, slik at jeg kan sitte på plassen uten folk som distraherer meg på alle kanter. De gangene jeg har vært der rundt den tiden har jeg fått lest så grundig og virkelig kommet videre med pensum. Litt over 19.00 i dag dro jeg fra universitetet og med høy musikk i ørene (Går for dagen i Queen, Di derre, Malena Ernman, Prefab Sprout og Kate Havnevik og jeg har generelt store musikalske opplevelser) og t-bane-turen var så fin at jeg ville slettes ikke hjem. I Nydalen satte jeg meg derfor på bussen og kjørte helt til Helsfyr hvor jeg tok t-baner hjem igjen og tilbake til Nydalen hvor jeg gikk i hurtig gange til min kjære hybel.

(Nå spilles The Ark for fullt her!!! Kun et tidsspørsmål når høytalerne mine sprenger. :-) )

Sist helg var jeg på hyttetur i Lommedalen med Studentenes Esperantoforbund og det var såå gøy. Gjort store fremskritt med esperantoen og det var hyggelig å bli bedre kjent med de andre på kurset og noen i Norsk esperanto-ungdom.

Ellers er det rart at det er november allerede. Det går for fort. Og det er trist å vite at jeg kommer nok sikkert ikke til å få noe særlig bedre tid til ting jeg vil senere i livet. Jeg føler jeg ikke griper dagen nok. Men på den annen side føler jeg at jeg gjør det og. Jaja. Nå skal jeg legge meg. Skriver i morgen!

Bisous

Et stort skritt

2009-10-28T20:42:00.005+01:00

I dag var det siste gang på ta-ordet-kurset jeg har gått på i høst. Det har vært så interessant og også nokså utviklende. Vi har gjort mange forskjellige øvelser og holdt mye foredrag (ikke det jeg synes er vanskelig, men har fått lært mye mer om presentasjonsteknikk!) Jeg har fremført et barndomsminne, holdt faglig foredrag to ganger og i dag holdt jeg tale (bryllupstalen til kronprins Haakon). Jeg bare elsker å bli kurset! Men det som var moro er at jeg i dag, etter siste kursdag og alt, rakk opp hånden på forelesning!!!! Det var i et ganske stort auditorium med sikkert 40 studenter tilstede og jeg stilte spørsmål på fransk! Tidligere har jeg vært så sint på meg selv fordi jeg ikke har rukket opp hånden når det er ting jeg lurer på eller ting jeg vet svaret på, men i dag greide jeg altså å dytte meg selv utfor kanten, høre meg selv si "Excusez-moi" før jeg rakk å angre.

Jeg har nådd et mål!

Rainy Days and Mondays

2009-10-26T16:07:00.007+01:00

Der, nå tygger jeg siste bit av en hel Twist-pose som jeg har satt til livs på noen timer. Jeg klarte ikke styre meg. Men godt var det. Akk. Munnvikene mine trekkes mot bakken i dag. Igjen: Uten noen spesifikk grunn. Jeg har hatt en fantastisk helg med Johanne og Benedicte. Om ca. én måned har jeg første eksamen. Jeg har masse å rydde og vaske opp. Jeg er trett. Ingen energi i hodet.

Jeg skal dra på en høypuls-time på Studentidretten om en halvtime. Håper det får meg til å føle meg bedre. =)

Aqua-dilla!

2009-10-24T19:56:00.005+02:00

ÅH, AQUA VAR BRA!! Her kommer en bonzaza med film og bilder!! Nystrøm stagedivet og hele Rockefeller hoppet og sang!! Det var suupert!

(Jenni, hahaha, denne filmet jeg til deg og meg!!)

Jeg vil aldri slutte å elske Aqua!!!

Falsk autoritet

2009-10-22T15:31:00.008+02:00

Det var en rar opplevelse å være heldagsprøvevakt for 3-klassinger på videregående. Jeg var den i klasserommet med mest kviser, oppgaven de fikk hadde jeg selv på norsktentamen i april i år og der skulle jeg liksom sitte ved kateteret som en autoritet og hysje, svare på spørsmål og si at nå er det på tide å levere. Jeg satt liksom feil på side av klasserommet.

De snakket mye sammen under prøven, og med høye stemmer og latter, så det var litt stress. (Men takk og lov er det de som snakker mest som går først.) Måtte snakke til mange. Jeg synes forsåvidt det er greit om de kommuniserer sånn at jeg liksom ikke skal se det, slik jeg i alle år har drevet med. Lese på munnen til hverandre, bruke "tegnspråk", hviske når jeg snur meg bort eller når jeg hjelper noen andre. Det er snodig å oppleve en sånn kraftig rolleendring. Jeg er ikke en del av skolen som elev lenger, men nå sitter jeg på lærerværelser, drikker kaffe, snakker lærersmalltalk (om vanskelige, svake eller ekstra flinke elever, om Mestringsfølelse og om hvordan det går i klassen) og er med i den voksne verden. Men inni meg, der føler jeg meg som den urolige, tullete og skravlete eleven jeg selv var, spesielt på barneskolen, på heimkunnskapen og kunst- og håndverken på ungdomsskolen og i rettslæretimene på videregående. Hvilke timer, sier jeg bare. :-) Uansett er det gode penger, jeg fikk lest mye og møtt andre koselige studenter.

Godt å være tilbake hjemme her på hybelen i hvert fall. Fyrer som bare det og jeg koser skikkelig meg med sesongens første julemarsipan og rolig, irsk musikk. I kveld skal jeg på Norges Institutt for Scene og Studio der det er gratis Motown-konsert!! Me talast!

Minirapport

2009-10-21T18:29:00.009+02:00

I morgen skal jeg være heldagsprøvevakt på Ullern videregående skole! Fra 08.30-14.00 skal jeg passe på elever som har tentamen. Åh, som jeg savner å ha tentamen... Jeg håper bare jeg ikke kommer til å sitte der fremme ved kateteret og smile fårete og glane altfor mye på elvene. Det blir nok artig, men sikkert litt kjedelig og. Får håpe jeg kan lese der. :-)

Nå skal jeg ta på meg pysj, lese og sove når jeg blir trett. Finfin onsdag!

02.30 en natt i oktober

2009-10-20T02:30:00.004+02:00

Når dagene blir mørkere som nå og de siste tegn av liv og glemte, grønne julinetter pakkes bort for å snart gi plass til vinteren, opplever jeg den samme prosessen inni meg selv. En prosentdel i meg visner, går i hi til det spirer igjen i april, jeg tar på meg melankoliens mørkere briller og lar meg selv sitte mimikkløs og fjern i et spinn av tanker på bussen. Og jeg liker det. Jeg trekkes mot det og vil ikke forlate denne sinnstemningen. Det gir meg fri på samme måte som regnværsdager i sommerferien får en til å slappe av mellom strandpresset med bikiniskille, flate maver og alskens trivialiteter. Det er nå ikke så anstrengende å lukke opp øynene, fordi grunntonen i følelseslivet mitt har trukket for gardinene og hindrer den fremmede verdens lys og stråler å presse seg på. Prestasjonsnivået er lavere, det er så langt ut i året at jeg for lengst har brutt alle nyttårsforsettene mine. Jeg dyrker sinnstemningen med den mørkere farven.

Denne tiden er en overgangsfase også i sinnet. Følelsene mine sitter på ryggen til årstidene. De forandres når trærne finner andre antrekk. Nå blir dagen og natten bare svartere og kaldere før jeg plutselig våkner til lyset som reflekteres i lag av hvitt, fylt av en en ny følelse. Det er et trykkende vakuum mellom august og desember. Flyktige følelser av alle typer kjører berg-og-dal-bane i kroppens celler og jeg, jeg henger et stykke bak samtidig som jeg har en sterk fornemmelse av at det er jeg som er sjåføren. Først blir sinnet tilvent høsten, så må det gjøre seg klart for en ny årstids følelser skal ta plass og breie seg. Menneskene gjør som dyrene, høsten gir dem tid til å forberede seg til vinteren, de skynder seg før snøen plutselig dukker opp på spontanbesøk, og bygger ferdig garasjene, tetter takene, isolerer og kryper inn i de romslige og lune husene med et godt vedlager i den ferdigbygde garasjen. Hvordan skal jeg forberede meg før vinteren treffer meg med en uventet snøball? Vinterfølelsene er helt forskjellige. Jeg ser frem til å observere dem.

God natt.

Høst er Amélie-tid

2009-10-19T11:07:00.002+02:00

Lytt til Yann Tiersen og se filmen om Amélie fra Montmartre igjen. For meg er i det hvert fall en obligatorisk høstaktivitet.

My Sunday morning :-)

2009-10-18T12:45:00.006+02:00

Det eneste jeg mangler

Nå sitter jeg i pysj ved skrivebordet og spiser knekkebrød med brunost. Siden jeg våknet klokken ti i har jeg ligget og lest i sengen, som er en av mine favorittaktiviteter. Frokosten har jeg også spist i sengen. For meg er dette en perfekt morgen. Det er også så deilig å lukke opp vinduene og la den kalde, skarpe luften sige inn i min godt oppvarmede hybel. Men jeg skulle ønske jeg hadde noe skikkelig godt å spise på. En søndag i fremtiden skal jeg lage frokostmuffins.

Idyll

Jeg vil også benytte blogginnlegget her til å oppfordre dere til å være bøssebærere for TV-aksjonen i dag. Man kan fremdeles melde seg! Som dere kanskje har registrert, jeg vet ikke, har min medfølelse for den tredje verden økt betraktelig. (Kanskje som følge av mine forholdsvis nye antimaterialistiske tanker og mitt minkende forbruk. Skal skrive om dette senere.) Å være bøssebærer tar bare cirka to timer og man får samlet inn så mye mer hvis flere blir med. Det er en så viktig sak å støtte verdens fattigste kvinner. Dessuten vil det bli en fin opplevelse å gå ute en mørk ettermiddag i oktober. Men, haha, jeg må si organisasjonen ikke er helt heldige med navnet sitt, care. For 'care' i norsken, for oss unge, har jo blitt noe man sier når man ikke bryr seg. Men i dag er en fin dag å faktisk bry seg. :-)

Dagens lille avskjed

2009-10-15T11:00:00.002+02:00

Nå har jeg nettopp sagt hadet til den tyske naboen min her på hybelen. Han skal tilbake etter et studieår i Norge. Jeg ble nesten litt vemodig, jeg. Vi sees nok sikkert aldri igjen... Snodig med sånne punktrelasjoner.

En hyllest til Livet som student med FUDS

2009-10-13T10:48:00.014+02:00

Rory begynner på Yale. Elsker dette bildet. Det har blitt en del lignende, fine øyeblikk for meg. Tror det alltid vil bli litt trist å dra fra hjemmet.

En av tingene som er helt -ubeskrivelig herlig- med tilværelsen min slik den er nå, som hybelbeboer og student, er fleksibiliteten. Det gir meg bare så stor frihetsfølelse og så stort velbehag at tanken på at jeg en dag må ha en jobb hvor stillingsbrøken er på 100%, og hvor I'm working my butt off mandag til fredag i minst 30 år, gjør meg kvalm og dårlig. Den fleksible hverdagen er jo studentenes privilegium og det ikke uten grunn til at så mange ser lengtende tilbake på studietiden med dyp nostalgi.

Det siste døgnet mitt for eksempel, passer kun i en studenthverdag. Etter mange timer på lesesalen i går møtte jeg Jenni for å gå på et foredrag på ettermiddagen. Da det var ferdig dro vi på café, så til meg hvor vi lagde middag samtidig med flere av de jeg deler kjøkken med med. Vi pratet lenge utover kvelden, de siste togene og bussene gikk og Jenni var nødt til å spontanovernatte. Samtalene gikk sammenhengende helt til klokken var fem om morgenen. Jenni måtte jobbe, mens jeg bare kunne fortsette å sove og grynte da hun dro. Forelesning har jeg ikke før kvart over to i dag. Og den er frivillig. Så saken er at så lenge man har selvdisiplin og fikser den overveldende friheten etter skolen, er studietiden en supersosial, spennende, morsom, utviklende og uforståelig tilværelse langt unna den harde, og takk og pris fjerne, virkelighet som fulltidsarbeidende, med flere plikter og større ansvar for andre.

La Sorbonne, det mest kjente universitetet i Paris. Det hadde vært en drøm å få studert et år her.

Ikke bare har jeg en vanvittig frihet og fleksibilitet, men jeg føler meg nesten som en lat freelance-arbeider med hensyn til penger. Jeg får jo fine, månedlige summer fra Lånekassen, mine foreldre er gavmilde, når det ringer om Panel- og Norstat-spørreundersøkelser kommer jeg løpende på flekken og neste uke skal jeg være heldagsprøvevakt på Ullern videregående og får 700 i lommen.

Alt løser seg. Alt er så behagelig akkurat nå. Så lenge man har FUDS! Fritid Uten Dårlig Samvittighet. Det er en uvurderlig forutsetning for å ha det godt som student.

Søndagsfølelser og gode opplevelser

2009-10-11T16:04:00.006+02:00

I dag var Marianne og jeg på høstutstillingen. Jeg ble vettskremt da jeg så en mann henge ned fra en fallskjerm i treet ved siden av inngangen til Kunstnerens hus. Men det var en genial start på utstillingen! Vi konkluderte med at det måtte være en voksfigur som hang der, men vi var overhodet ikke sikre.

Selve utstillingen var moderne og ganske spesiell, som den jo er kjent for. Spørsmålet om hva man faktisk kan kalle kunst og ikke blir aktuelt her. Jeg hadde en sterk følelse av at alle menneskene som var der, inkludert Marianne og meg selvfølgelig, skulle være så innmari kultur- og kunstinteresserte, gå rundt, nikke anerkjennende til bildene, samtale om motivet og være vanvittig imponert. Det var litt som keiserens nye klær. Jeg fikk lyst til å spørre folk om de faktisk skjønte bæret av hva som var utstilt, eller bare si høyt "Dere, vi vet alle at alt dette bare er tull og fullstendig meningsløst, la oss stikke og gjøre noe vi har mer lyst til." Det var hvite pinner som stod lent inntil svarte plater, lerret med rosa, beige og brune prikker, bilder med mye nakenhet og innrammede strikkeoppskrifter. Andre bilder hadde flotte, malte fantasimotiver, men jeg forstod jo heller ingen ting av det utover det at det var estetisk fint å se på. Men gøy var det uansett! Det er vel dét moderne kunst er for meg. Og det er moro å finne på syke analyser av det som er utstilt.

Været i dag er helt vidunderlig med en lett grå himmel og en luft så kjølig og våt. Fra Kunstnernes hus gikk vi bort til Litteraturhuset som ligger noen steinkast unna. Der var det fullt som alltid, så vi så bare litt på bøker, tok med oss høstens program og ruslet over til Åpent Bakeri hvor vi fikk plass ved vinduet. Åh, det var et deilig øyeblikk. Vi kommer med kåper og skjerf utenfra, kalde på nesen og på fingrene og inn på en godt oppvarmet kafé med masse folk som også koser seg på en søndag. Varm sjokolade og kanelbolle er tradisjon. Det var alltid det jeg bestilte da jeg gikk der på videregående. Så der satt vi, jeg med utsikt til den kjære Slottsparken som var mitt i sin vakreste høst, og vi pratet helt uten å tenke på tiden som passerte. En flott, morsom og på alle måter en fortreffelig stund. Etterhvert skilte vi lag, og her sitter jeg på hybelen, lyttende til musikk. Jeg elsker søndager.

Nå: Nudler

Og kvelden skal tilbringes i sengen med Halvbroren. Gode følelser!

2009-10-10T17:07:00.001+02:00

Nei, opp fra tenkehullet et øyeblikk! Se denne!!! Kostelig!!

Jakten på lykken - fortsettelsen

2009-10-07T23:50:00.006+02:00

Ja, jeg er lykkelig i det store bildet. Jeg er så ubeskrivelig, henrivende, stabilt lykkelig på grunn av familien min, alle vennene mine og fordi jeg har det så godt på alle måter. Jeg er også lykkelig over å kunne ha alle mine triste stunder. Jeg ville ikke ha vært foruten én. Men så er det "hverdagslykken" som kludrer ting litt til føler jeg. For tross hvor heldig jeg er og hvor mye alt betyr for meg, så er jeg ikke tilfreds. På den andre siden føler jeg jo øyeblikksidyll og lykkefølelser veldig ofte. Da jeg våknet i dag tidlig og så ut av vinduet at det var ganske mørkt klokken 07.00. Ved frokostbordet i dag da jeg spiste med to av de andre på hybelen her. Da jeg gikk til t-banen i høstluft med rødt skjerf og Joe Dassin på iPoden. Da jeg gikk rundt på Blindern og så solen som skinte og månen som hang på den kalde, lyseblå himmelen.

Sånn har jeg det ofte. Små øyeblikk der alt stemmer. Hvorfor maser og kjaser jeg med spørsmål om lykken? Hvis jeg har det så perfekt egentlig, hvorfor sitter jeg her og føler meg trist? Har jeg feil fokus? Hvordan kan jeg senke mine forventninger til livet? Hva mer er det egentlig jeg vil ha? Bør jeg fortrenge disse tankene, bare holde kjeft og være fornøyd? Akk.

Den mest skremmende tanken jeg tenkte i dag var at hele eksistensen er et mysterium.

Virrvarr, briller og annen møkk

2009-10-06T20:58:00.006+02:00

Kom igjen, folkens, stem på meningsmålingen til høyre her og kommenter på innlegg! Det er så gøy når det er litt aktivitet her! Spørsmålet til høyre tenker jeg mye på om dagen, og jeg har på sett og vis funnet et konklusjon. Er jeg lykkelig?

Først og fremst, når kan jeg egentlig svare på et slikt spørsmål? Akkurat nå ville jeg for eksempel ha svart at jeg var ekstremt lykkelig, men det er jo bare fordi jeg er glad nå og vurderer alt ut i fra denne sinnstemningen. Det kommer an på brillene jeg har på meg. Sinnstemningen min farger alt rundt meg. Og ikke minst, det jeg opplever og føler nå regner jeg for å være sant. Dette er sanne følelser og jeg ser ting klart.

Men følelsene jeg har når jeg nedstemt føles jo også sanne. Det er faktisk når jeg er på mitt tristeste at jeg virkelig føler at jeg ser hvordan ting henger sammen. Da synes jeg positive tankene enten er overfladiske eller ubevisste, "påtvungne" tanker fordi man liksom skal ha det så bra. Den nedstemte sinnsstemningen min ser alt på en annen måte, nettopp fordi jeg har på meg et annet par med briller. Og slik er det. Jeg skifter briller ofte. Både ubevisst og bevisst. Jeg argumenterer mine lykkefølelser ned i jorda når jeg føler meg deppa (og jeg synes det er gode argumenter!) og når jeg er en gladlaks som ikke får nok av smil og latter er det selvfølgelig det som er den mest "riktige" følelsen. Derfor besvares spørsmålet om jeg er lykkelig ut i fra hvilke briller jeg har på meg, for å fortsette den metaforen... Og hva for slags flyktig og løst svar blir det, da? Nei, jeg vil vite. Og som jeg skrev innledningsvis har jeg en konklusjon for øyeblikket. Men nå ser jeg jo at det er like lite gjeldende når jeg skifter sinnstemning.

Nå er jo selvfølgelig svaret ja, jeg er lykkelig. Men saken som gjør at jeg stoler mer på dette svaret er at jeg ikke sier jeg er lykkelig kun på grunnlag av øyeblikkets positive emosjoner, men fordi jeg ser situasjonen utenfra. Jeg ser hvordan følelsene svinger fra den ene kanten til den andre, og jeg merker at ved å ha det slik får jeg virkelig kraft i følelsene. Og jeg er heldig som har de ekstreme øyeblikksfølelsene, men her tenker jeg mest på den dypereliggende, stabile lykken sett utenfra. Og den dype lykken har jeg, det er bare det at det er så vanskelig å se når jeg er nedstemt. Men søren, dette ødelegger alt. Jeg tenker jo bare dette fordi jeg er glad nå. "Ser større sammenhenger, liksom". Dette er bare tull!! Ok, jeg har ingen konklusjon allikevel. Konklusjonen er at man ikke kan stole på følelsene sine og at sannheten er relativ og man vet ikke en shit. Lykkefølelser narrer en til å tro at man har konklusjonene. Og der har jeg visst tatt på meg et annet par briller. Men allikevel føler jeg at jeg er på vei mot et svar som kanskje duger.

Oppdatering: Jeg er lykkelig uten å vite det, jeg vet det. Jeg ødelegger lykkefølelsene ved å stille spørsmål. Men det jeg heller ikke vet er om jeg lever på den måten som gjør meg aller mest lykkelig. Jeg har jo ikke prøvd å leve på noe annet vis. Så det jeg gjør er å tenke at gresset er grønnere på den andre siden. Men hva om det faktisk er det?

Min oppskrift

2009-10-04T21:21:00.008+02:00

Ahh, jeg har hatt en helg i mine drømmer. Her er oppskriften:

- Kulturopplevelser. Teater, kino, konsert etc.
- Mye søvn
- God tid om morgenen. Gjerne tid til å lese et par timer på sengen, drikke kakao, sove litt mer og dusje lenge.
- Deilige middager
- Godteri
- Lange og givende samtaler med venner
- Latter
- Tid til filosofiske betraktninger
- Musikkopplevelser i hjemlige trakter/ pittoreske omgivelser
- Koselige og fantastiske stunder med familien
- Spaserturer
- Togturer
- Forberedelser til uken som kommer. Vaske gulvet og badet, skrive handlelister og rydde. <3
- Å legge seg tidlig og lese på sengen.

Og til slutt feller jeg noen tårer fordi det har vært en så altfor fin helg.

Jeg ønsker dere alle en uke fylt av lykkelige stunder!

Helg!

2009-10-02T22:20:00.001+02:00

Det er helg igjen, og jeg begynte denne med å se Mamma Mia-musikalen på Folketeateret med familien. Det var glimrende!! Anbefaler virkelig å gå! Helgens program er ellers variert. I morgen skal jeg på aerobic som etter hvert har blitt lørdagsrutine for meg, og jeg skal spise middag og være hos Jenni på ettermiddagen og kvelden. Hele søndagen skal tilbringes hjemme hos mamma og broren min, og det skal bli veldig koselig og deilig. Skal gå tur, sove, se på TV og lese masse! Ahh, det er herlig med helg! Men nå skal jeg bare skrive ferdig en oppgave i fransk grammatikk :P

Si meg hva som opptar deg mest om dagen!

Dagens lille gjerning

2009-10-01T14:34:00.003+02:00

Jeg har nettopp skaffet skolepult og stol til tre barn i Kambodsja – pluss en tavle. Gi ditt bidrag til Redd Barna i dag! Vi merker ikke en gang at pengene går ut av konto, men det gjør virkelig en forskjell for andre. Mine medmenneskelige følelser har blitt vekket sånn opp i det siste og det føles godt. Selv om man tenker man kanskje gjør det for å lette samvittigheten, så er det viktig å huske at det hjelper uansett hva slags intensjoner man har. Sjekk www.reddbarna.no.